- Droner vil gi fantastiske muligheter i Arktis

- Tenk på T-Ford’en for flere år siden. Hva hadde verden vært i dag hvis vi ikke hadde hatt biler? Det er ikke noen hokuspokus-næring dette, men vi kan sammenligne utviklingen av droner med utviklingen av bil- og flybransjen, sier seniorforsker og dr.philos May-Britt Ellingsen ved Norut.

- Nord-Norge har et fantastisk potensial for å utvikle ei dronenæring, slår hun fast.

- Vi har bare så vidt sett begynnelsen på hva droner kan brukes til, og dette er ei stor kake som veldig mange kan få en bit av, sier Ellingsen og maner til samarbeid i hele den nordnorske landsdelen for å realisere potensialet som ligger i den fortsatt unge næringen.

Utviklingen er mildt sagt rivende, både hva selve droneteknologien og de mange bruksområdene gjelder. Konferansen «Droner i Norge 2017» samler alt fra bransjeaktører til politikere, Forsvaret, 10-klassinger og doktorgradsstudenter.

Fremtidsrettet næring

Seniorforsker May-Britt Ellingsen, som er tilknyttet Norut (Northern Research Institute) i Tromsø, tror de unge konferansedeltagerne vil få mer enn nok å gjøre i årene fremover. For å ta ut næringspotensialet må det drives en kontinuerlig tjenesteutviking, sier hun - og der kommer opplæring til å bli viktig.

- Det ligger et næringspotensiale både i databehandling, prosessbehandling og analyse, og vi må satse på kunnskap og trening, sier hun og oppfordrer de unge til å stå på:

- Det er her de interessante jobbene vil ligge fremover. Tro meg, fyrer hun opp foran de litt over 500 deltagerne i Bodø Spektrum.

Både i bransjen og i de ulike kunnskapsmiljøene har man for lengst tatt innover seg at man per i dag ikke kjenner alle de mange mulighetene som morgendagens droneteknologi vil kunne åpne opp for. Men bruksområdene man allerede ser er like fullt mange, og de spenner over et vell av ulike bransjer og næringer - både i privat og offentlig sektor. Overvåking, søk og redning, er bare noen av dem. Landbruk, jordobservasjon, fiskeri, mineraler og reintelling. Lista er lang.

Selv er Ellingsen i gang med et prosjekt for å se på hvilket næringspotensiale den rivende droneutviklingen har, både nasjonalt, men også for Nord-Norges del.

- Vi må samarbeide 

- Hva er det viktigste budskapet du ønsker å formidle her i dag?

- Det er at hvis vi skal få til noe så må vi samarbeide her i nord, for vi har komplementær kunnskap. Tromsø med kunnskap og forskning, Bodø med luftfartskompetanse, og Andøya har en infrastruktur. Det kan utgjøre en fantastisk klynge. Det må også utvikles en politisk strategi – fra våre myndigheter – og den må på plass snarest mulig. Vi må også sørge for at vi er med i de europeiske prosessene med utvikling av regelverk, sier hun.

- Det er også viktig at våre politiske myndigheter får øynene opp for fremtidspotensialet til denne næringen. Ved å være tidlig på banen kan vi ta en posisjon, sier seniorforskeren engasjert.

Stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (Ap), som er leder i Stortingets arktiske komitee, er særlig opptatt av digitalisering og hvilke muligheter droneteknologien kan gi de mange hav-relaterte næringene i nord.

- Vi har ledende miljøer for å operere droner, det finnes et potensiale her for en videre norsk utvikling - og for at Norge kan ta en ledende posisjon. Dette er bare den spede begynnelsen, sier han.

- Kan du operere en drone i Arktis, så kan du operere en drone hvor som helst i verden, legger han til.

- Føler du deg betrygget etter å ha hørt på innleggene til politikerne som innledet i dag?

- Ja, jeg synes begge ga gode signaler, men spørsmålet er jo hvor bredt forankret dette er, sier seniorforsker May-Britt Ellingsen.

- Alle politikere er kanskje ikke langt fremme når det gjelder kunnskap om næringen, men de som vi har her er veldig "på" - og det er fantastisk å høre, sier Ellingsen med henvisning til innlederne Eirik Sivertsen (stortingsrepresentant, Ap) og statssekretær i Samferdselsdepartementet Tom Cato Karlsen (Frp).

Prio på regelverk

En av trendene Ellingsen viste til på konferansen i dag er at dronesalget på fritidsmarkedet ekspanderer. Per i dag, sier hun, er det solgt omlag en millioner "fritidsdroner" i Europa. Hopper vi fremover i tid, til år 2025, regner man med at det årlige salget av droner til fritidsbruk vil ligge på rundt 7 millioner droner. Teknologien er tilgjengelig både for 10-åringer med edle hensikter, og operatører med ikke fullt så gode hensikter.

- Beskyttelsesbehovene der ute er mange, fremtredende og umiddelbare, uttalte Knut Torbjørn Moe, direktør i det norske selskapet Squarehead Technology – som blant annet selger avansert avlyttingsteknologi – på fjorårets dronekonferanse.

Det bransjen selv, og politikerne til stede på konferansen synes å enes om, er viktigheten av å ligge frempå i utviklingen av gode og dynamiske regelverk som kontrollerer hva som er lov, og ikke lov. Problematikken er omfattende, og spenner fra alt til personvern og det å verne om privatlivets fred, til sikkerhet for vanlige passasjerfly - i møte med små og ubemannede droner.

Blant innlederne i dag var også representanter fra Datatilsynet, Universitetet i Tromsø, Andøya Space Center, Salten Brann og Norsk flygerforbund.