– Dette handler ikke bare om næringslivet på Svalbard, dette handler også om norsk suverenitet

Hilde og Stig Henningsen er to lokale gründere på Svalbard som i går publiserte et åpent brev her på High North News til Svalbard-minister, justis- og beredskapsminister Monica Mæland og næringsminister Iselin Nybø og utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Hilde og Stig Henningsen sier til High North News at de er bekymret for det lokale næringslivet på Svalbard.

– Vi bor på en adskilt øygruppe, som på mange måter er isolert fra resten av verden. På én måte føles det jo trygt, i hvert fall når Svalbard fortsatt er uten registrert smitte. Men samtidig oppleves det dramatisk fordi det er tatt en beslutning som har enorme konsekvenser for næringslivet her, sier dem til High North News.

– Vi følger selvfølgelig alle smittevernregler, prosedyrer og vi er lojale mot de nasjonale bestemmelsene. Vi er med på den store dugnaden som alle andre. Som borger er man så klart nødt til å akseptere tiltakene som er innført av myndighetene. Men vi mener at myndighetene også må ta konsekvensene av beslutningene sine.

Under høsten og mørketiden er det omtrent ingen tilreisende på Svalbard. De som driver med aktivitetsturisme får det meste av sin inntekt inn mellom mars og august måned.

Kulltransportlinjer i Longyearbyen, Svalbard Foto: Frei Bjerkestrand

– Selv om vår konkrete bedrift eller vår bransje ikke har blitt pålagt å stenge ned slik som for eksempel frisører og barer har blitt, så er vi i realiteten nedstengt. Svært få ønsker å sitte i 14 dagers karantene her rett etter de ankommer Svalbard.

Krisepakkene til norsk næringsliv fra staten treffer ikke reiselivsnæringen på Svalbard. Sesongbasert virksomhet er ikke berettiget støtte. Det er også gitt uklare signaler fra Regjeringen om havneavgift og kaiavgift dekkes i krisepakkene.

– Myndighetene sier de skal komme bedriftene i møte med tiltak og redningspakker, og de sier Svalbard skal være inkludert. Og dette tror vi på. Men så viser det seg at de løsningene som er foreslått ikke helt løser problemene vi har på Svalbard. 

– Mange bedrifter her har ikke økonomi til å overleve hvis dette fortsetter. Da er hele grunnlaget for videre drift resten av året borte for flere, sier Stig Henningsen.

– Vår bedrift har enda ikke fått en avklaring på hvilke krisepakker vi har rett på. Alle kostnadene våre løper, og vi har ingen bestillinger lengre.

Norsk suverenitet

– Man må se på Svalbard med Svalbard-briller og ikke hovedstadslinser. Vi føler at myndighetene i Oslo ikke helt forstår den faktiske virkeligheten her. 

– Hva skjer hvis vi og andre lokale bedrifter her ikke overlever dette økonomisk? Dette handler ikke bare om næringslivet på Svalbard, dette handler også om norsk suverenitet. At man har et aktivt og levende samfunn på Svalbard er viktig for å opprettholde den.

– Å være en bedriftseier i Longyearbyen handler om mer enn å bare tjene penger, næringslivet her er en del av det norske samfunnsoppdraget som er å opprettholde det norske samfunnet på Svalbard, konstater dem.

Regjeringen lanserte næringsstrategien for Svalbard i Oktober 2019. I strategien varsles det en satsing på et kunnskapsbasert og bærekraftig næringsliv på øygruppen. I strategien står det også at Norge skal konsekvent og fast håndheve suvereniteten, og at Norge skal opprettholde norske samfunn på Svalbard.

Terje Aunevik, leder i Svalbard Næringsforening sier til High North News at reiselivsnæringen på Svalbard opplever en blodig bråstopp på grunn av pandemien.

Terje Aunevik, leder i Svalbard Næringsforening. Foto: Pole Position Spitsbergen

Svalbard Næringsforening representerer over 60 lokale bedrifter på Svalbard og jobber overordnet med å fasilitere næringsliv på øygruppen.

–  Etterhvert rammer dette også resten av handelsstanden her, de ligger litt etter, men vi begynner å se dette nå. Når vi passerer mai måned blir det vanskelige tall for veldig mange bedrifter, tror jeg, sier Aunevik til High North News.

Tidligere var bergverk den viktigste næringen på Svalbard. Nå har reiselivsnæringen blitt en av de viktigste næringene på øygruppen.

– Det lokale næringslivet på Svalbard består i hovedsak av relativt små bedrifter. Det finnes ingen veldig kapitalsterke miljøer her. Mange driver med underskudd store deler av året, men de fleste klarer å få til en  balanse, hvor de tjener inn tapene i høysesongen, som er mellom mars og august.

Gruveindustrien sysselsatte rundt 400 personer i 2009. I 2020 er dette tallet redusert til ca. 100.

Reiselivsnæringen syselsatte rundt 280 personer i 2009. I 2018 var dette tallet steget til ca. 600.

– Noe av det aller viktigste for næringslivet er forutsigbarhet, og det er jo selvfølgelig vanskelig å få dette midt under en pandemi. Men vi mener vi det er avgjørende å i hvert fall få satt en dato for når vi kan åpne opp som vanlig igjen. For mange bedrifter haster dette.

– Turisme overgikk gruvedrift i omsetning på Svalbard allerede i 2015. Turisme, reiseliv og kultur omsetter for omtrent 1 milliard på Svalbard i året. Dette er en omsetning som sannsynligvis er tapt for 2020.

– Mange av støtteordningene som er lagt frem fra Regjeringen dekker ikke tapene som næringslivet her har opplevd og opplever. Og flere bedrifter på Svalbard havner utenfor disse krisepakkene.

Aunevik mener det er essesielt at det lokalt eide næringslivet og det lokalt baserte reiselivet på Svalbard blir ivaretatt først.

– Jeg er dypt urolig for at denne krisen rammer de lokale aktørene hardest. De er viktige for Norge, og norsk Svalbard-politikk. De bidrar til bosetning og aktivitet. I dag har man egentlig ingen fordeler med å være lokalt basert. Med å være det drar man på seg kostnader året rundt. Alle støtteordninger som bidrar til at bedrifter kan drive lokalt og året gjennom på Svalbard mener jeg er det viktigste.

– Når det er sagt, så er jeg glad for at vi lever i et land hvor det i det hele tatt finnes slike støtteordninger til bedrifter. Regjeringen har også tilpasset noen av sine tiltak for oss her allerede, og de skal ha honnør for at de er lydhøre og vi forstår at det er vanskelig å finne ordninger som passer for alle.

– Vi har full forståelse for at dette er en global krise. Folk og helse må stå først. Og vi skjønner det er vanskelig å balansere dette opp mot økonomien.