Det finnes ingen miljøproblem i Nikel, sier Putins spesialrådgiver

NIKEL, RUSSLAND: I et intervju med High North News sier Sergej Ivanov (66) at miljøproblemene knyttet til produksjonen ved Nikel-verket i Russland få kilometer fra grensen til Norge, er «ikke-eksisterende».

Uttalelsene kom etter et seminar om Barents-samarbeidet under konferansen Arktisk forum i St. Petersburg i april.

Ivanov, som har stillingen som president Putins spesialrådgiver for miljøvern, økologi og transport, brukte deler av sitt innledningsforedrag til å snakke om det trilaterale miljøvernsamarbeid mellom Norge, Russland og Finland om blant annet Pasvik-Inari nasjonalpark.

– Ja, jeg er sikker

Etter seminaret understreket Ivanov at det ikke forekommer utslipp av miljøgifter til verken luft eller vann fra produksjonen ved Nikel-verket.

– En ting som har vært viktig for Norge gjennom mange år er Nikel-verket. Hva vil den russiske regjeringen gjøre for å løse dette problemet?

– Vi har funnet løsningen allerede. Og problemet er i stor grad mytologisert. Fordi for to år siden ble NorNickel-fabrikkene på Kolahalvøya totalrenovert og som jeg nevnte i dag – det er ikke forurensing mer fra denne fabrikken.

– Ingen forurensing?

– Ingen forurensing. Fordi vannet blir gjenbrukt. Fabrikken trenger ikke eksterne kilder for vann mer. Og de kjemiske prosessene – det er spesielle filter som hindrer alle former for luftforurensing. Så problemet eksisterer ikke.

– Så det er ingen miljøproblemer i Nikel?

– Tidligere eksisterte det miljøproblemer. Men ikke nå. De siste to årene har det ikke vært problemer.

– Men denne vinteren advarte den norske regjeringen om luftforurensing på den norske siden av grensen – utslipp fra Nikel-verket?

– Det kan kanskje være fra Norilsk (I Sibir, red. anm.), ikke fra Nikel-verket. Kjenner du til Norilsk? Det kan være det kommer derifra. Så langt som jeg kjenner til er det ingen skadelige utslipp fra Nikel-verket.

– Så det er ingen luftforurensende utslipp fra Nikel-verket?

– Nei, ikke fra Nikel-verket på Kola.

– Er du sikker på dette?

– Ja, jeg er sikker. Takk skal du ha!

Utdannet KGB-agent

Ivanov er ikke hvem som helst i russisk samfunnsliv. Etter at han studerte svensk og engelsk ved universitetet i Leningrad klatret 66-åringen på 80-tallet raskt i gradene som KGB-agent. 

Senere har Ivanov har hatt tunge poster som forsvarsminister, visestatsminister, leder for presidentadministrasjonen, leder for det russiske sikkerhetsrådet og visesjef for sikkerhetstjenesten FSB.

Siden 2016 har han hatt jobben som president Vladimir Putins spesialrådgiver for miljøvern, økologi og transport.

Farlige utslipp på norsk side

I over 30 år har norske myndigheter forsøkt på ulike måter å få på plass tiltak som kan redusere utslippene av svoveldioksid og tungmetaller fra Nikel.

Årlig slippes det ut rundt 100.000 tonn svoveldioksid fra Nikel-verket, rundt fem til seks ganger de totale norske utslippene. Vindretning gjør at både Pasvikdalen og Jarfjord-området er utsatte for forurensing fra Nikel-verket.

I vinter var utslippene så høye at grenseverdiene på norsk side ble overskredet to ganger, natten mellom 13. og 14. januar og 25. januar.

Konsentrasjonen av svoveldioksid var den 25. januar så høy at Sør-Varanger kommune advarte innbyggere i Pasvikdalen mot å oppholde seg utendørs. Spesielt personer med luftveisplager og hjerte- og karsykdommer var i akutt fare for å bli syke.

Men det er ikke bare på norsk side av grensa at det blir målt høye verdier av svoveldioksid. Det russiske statlige byrået for miljøovervåking gjorde natt til den 23. januar målinger som viste at konsentrasjonen av utslipp i Nikel by var ti ganger høyere enn hva som er tillatt etter russisk lov.

Forsker Tore Flatlandsmo Berglen ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) har i mange år fulgt utslippene fra Nikel-verket tett.

Han sier det er riktig at utslippene de siste årene har gått noe ned. Men det det stemmer ikke at utslippene fra Nikel og Zapoljarnij i dag ikke representerer noe problem.

– Fortsatt så gir utslippene fra Nikel-verket svoveldioksidkonsentrasjoner over russiske grenseverdier i Russland og norske grenseverdier i Norge. Det har blitt noe bedre og det finnes planer om ytterligere reduksjoner, men man er på langt nær i mål, sier Berglen.

– Hvordan tolker du disse uttalelsene?

– Han er en politisk rådgiver. Jeg som fagperson må si at det han sier ikke stemmer helt. Men man skal gi Russland kreditt for at det er planer om å modernisere produksjonen ytterligere. Jeg har sagt det siste fem årene at man må være behersket optimist, sier Berglen.

Sjefsingeniør Eivind Farmen i Miljødirektoratet sier norske myndigheter har et godt samarbeid med russiske forurensningsmyndigheter for å kartlegge utslippene fra Nikel-verket. Men han understreker at det fortsatt er miljøproblemer knyttet til Nikel-verket.

– Vi har et bilateralt samarbeid med russerne om luftovervåking Nikel og Zapoljarnij. Russland har sin egen overvåkning i byen Nikel og Zapoljarnij, og vi deler på data og harmoniserer overvåkningsteknikker for å få dette sammenlignbart på norsk og russisk side. Russland har imidlertid en annen lovgivning på dette feltet og forholder seg ikke til EUs grenseverdier. Ifølge russisk lov anses derfor ikke dette som høye verdier, sier Farmen til High North News.

– Uttaler seg på meget sviktende grunnlag

Russlands-forsker Lars Rowe ved Fridtjov Nansens institutt har skrevet doktograd om Nikel-verket. Han mener utspillet viser at Ivanov tilsynelatende ikke er opptatt av å forstå situasjonen som den er.

– Her uttaler Ivanov seg på meget sviktende grunnlag. Det reflekterer muligens en lav prioritering av miljøproblemer i russisk politikk, sier Rowe.

– Handler dette om uvitenhet eller uvillighet til å gjøre noe med problemet?

– Ingen av delene er riktig. Dette handler om at det i Russland er en annerledes innfallsvinkel til hva miljøproblemer er. I vestlige land finnes det miljømyndigheter som har som jobb å regulere industrien for å begrense utslipp som er miljøskadelige. I Russland finnes det en miljølovgivning som er god og sterk, men det finnes ikke miljømyndigheter som har makt og tyngde nok til å iverksette disse reglene og håndheve lovverket, sier Rowe og legger til:

– De tunge og mektige er ikke personene man finner hos miljømyndighetene eller i miljøbyråkratiet, men de finner seg i industrien. Industrien vil gå seirende ut og miljøhensyn vil nesten helt gjennomgående ikke tas.