De store spørsmålene på Grønlands bord

Det er de store spørsmålene om inntekter, næringsutvikling og hele Grønlands fremtid som preger den kommende samlingen av Inatsisartut – Grønlands parlament.

Det er det største opposisjonspartiet, Inuit Ataqatigiit (IA), som står bak de fleste av innspillene til de store debattene under samlingen, som starter 6. mars og går frem til 28. mai.

Soneinndeling for fredning

Blant de mest prinsipielle og omfattende forslagene er et forslag om at Grønland skal deles inn i geografiske soner, der noen slike avsettes til utvinning av mineraler, mens andre igjen fredes av hensyn til miljø, annen næringsvirksomhet og/eller friluftsinteresser.

Partiet presiserer at fremtidige soner ikke kan ramme lisenser som allerede er tildelt. Forslaget innebærer at selvstyreregjeringen (Naalakkersuisut) skal lage et debattopplegg som skal trekke befolkningen, næringsliv, interesseorganisasjoner og andre inn i diskusjonene før det fattes noe endelig vedtak.

Vil ha brede forlik

I noenlunde samme ånd må man si forslaget fra samme parti om brede politiske forlik om næringspolitikken er. Bakgrunnen for et ønske om brede forlik er, ifølge forslagsstiller Sara Olsvig, den uholdbare økonomiske situasjonen landet er i.

Olsvig, som er leder av Inuit Ataqatigiit, sier at det er liten tvil om at de senere årenes store politiske uenighet om - ikke minst - utvikling av mineralnæringen i landet har skapt stor usikkerhet omkring hvilke rammebetingelsene som skal gjelde.

Olje- og mineralpolitikk

For å bedre forutsigbarheten for fremtidige investorer og gründere bør det søkes å oppnå forlik innenfor fiskeripolitikken, bygg- og anlegg, råvarefeltet (olje- og mineraler), landbruket og turismen, mener IA.

Videre inviterer opposisjonen til en bred politisk debatt om hele olje- og mineralstrategien, sett i lys av at sviktende priser på verdensmarkedet har satt en kraftig bremse på investeringslysten.

Et upolitisk råvareråd?

Det er partienes politiske vyer, håp, ønsker og bekymringer som skal komme frem i en slik debatt, sier IA, med håp om at det skal skape gjensidig forståelse for hverandres synspunkt.

Og når man først er i gang vil partiet også at det skal opprettes et upolitisk råstoffråd. Dette rådet skal settes sammen av representanter for industrien, interesseorganisasjoner og forskningsinstitusjoner og gi råd til Naalakkersuisut (og offentligheten) i spørsmål om næringer basert på naturressurser.

Hvordan skal landet styres?

Et interessant forslag er innspillet fra politisk talskvinne i IA, Naaja Nathanielsen, om den fremtidige utviklingen av administrasjon og styresett på Grønland.

Nathanielsen peker på at Grønland har overtatt andre lands (i hovedsak fra Danmark) administrative styringsmekanismer, uten at man strengt tatt har vurdert deres egnethet under grønlandske forhold og overfor grønlandsk kultur.

Størrelsen teller?

-Man kan si mye godt om andre lands administrative innretning, men de er, påpeker Nathanielsen ganske treffende, -innrettet på å yte service til mye større befolkninger.

Hun inviterer dermed til en debatt om Grønlands administrasjon og styresett kan tilpasses den grønlandske virkelighetene og kulturen på en bedre måte enn ren adopsjon av andre staters ordninger. Og med et innbyggertall på omkring 57000 mennesker kan hun kanskje ha et poeng.

Slutt på fems og fjers?

Av andre enkeltforslag fra ulike partier til den kommende sesjonen i nasjonalforsamlingen kan nevnes ønske om bedre arbeidskvalifisering av grønlendere (Partii Naleraq), endring av tall- eller tellesystemet fra det danske, som er basert på 20-tall, og over til det asiatiske, som er basert på 10-tallsystemet. Dette forslaget fremsettes av Demokraatit.

Fattigdomsbekjempelse, spørsmål om drifts- og vedlikeholdsavtale ved Thule Airbase (Pituffik), som USA fremdeles holder, og lovregler for offentlige innkjøp/anbud står også på dagsorden under denne vårsamlingen i Inatsisartut.