Boring i Barentshavet kan gi krevende samarbeid mellom Norge og Russland

I sommer vil det foregå en hel del prøveboring etter olje og gass i både norske og russiske nordområder. I den norske delen av Barentshavet er et felt helt ved den østlige grensen som heter Stangnestind, og det ligger helt på grenselinja mellom Norge og Russland.

Aker BP har tidligere bestemt seg for å ikke bore i dette området, men har nå snudd og vil bore i år likevel. Selskapet borer hovedsakelig etter gass. Det reservoaret selskapet tror ligger der, antas å strekke seg inn på russisk side av grensen.

Ifølge delelinjeavtalen mellom Norge og Russland, som omfatter områder i Barentshavet og Polhavet, skal funn der reservoarene strekker seg både på norsk og russisk side av grensen utvikles og utvinnes i fellesskap. Dersom Aker BP finner noe i dette området, vil avtalens klausuler om hvordan slike funn skal håndteres være gjeldende. Vedlegg 2 til avtalen kan gi en rekke forretningsmuligheter på begge sider av grensen.

Ikke uten komplikasjoner

Kjell Giæver er direktør i Petro Arctic. Han sier at hvis det skulle gjøres et betydelig funn i området rundt Stangnestind, vil dette ha potensiale i seg til å bli et av de største utenrikspolitiske spørsmålene i Nordområdene.

Kjell Giæver, Director of Petro Arctic. (Photo: Petro Arctic)

– Hele energisamfunnet vil vende blikket nordover hvis det blir gjort store grenseoverskridende funn her. Men det er ikke uten komplikasjoner hva gjelder potensielle ringvirkninger. På grunn av krisen i Ukraina er en del av olje- og gassindustrien underlagt sanksjoner mot Russland. Det betyr at forretningsmulighetene på dette området vil bli veldig krevende mellom Norge og Russland, og det vil skape problemer.

Giæver sier det er ganske åpenbart at disse fjerntliggende områdene automatisk vil generere betydelig aktivitet i Øst- og Vest-Finnmark, så vel som i det nordvestlige Russland.

– Dersom Russland gjør funn i dette området eller lenger nord i de nordlige delene av Barentshavet, vil det være usannsynlig for Norge å ikke i det minste undersøke hvor mye av ressursene som befinner seg på norsk side. Det kan man ikke gjøre uten å bore avgrensningsbrønner. Et funn på russisk side vil også bety prøveboring og boring på norsk side. Og så kan man bare forestille seg hva dette ville bety politisk i Norge, ettersom det nordlige Barentshavet er blant de mest omstridte ressursområdene i Norge, sier Giæver og legger til:

– Dette er spennende, ettersom mesteparten av Norges antatt gjenværende olje- og gassressurser befinner seg i dette området. Hvis det viser seg at naturgass vil være en av måtene å produsere rent hydrogen på, som igjen vil bidra til å klimautfordringene, blir ikke dette området akkurat mindre relevant.

Mange muligheter

Oddgeir Danielsen er regiondirektør i Det norsk-russiske handelskammeret (NRCC). Han sier at et felles utviklingsprosjekt kunne by på mange muligheter.

Hva kan dette bety for norsk-russisk samarbeid?

Oddgeir Danielsen, Regional Director of the Norwegian-Russian Chamber of Commerce. (Photo: NRCC)

– Delelinjeavtalen for Barentshavet har blitt nevnt som en av de største seierne for norsk-russisk samarbeid, så vel som innenfor Barentssamarbeidet. Det er åpenbart at et felles prosjekt og en vellykket utvikling av et hydrokarbonfelt som befinner seg på begge sider av grensen ville være en enda større seier, sier Danielsen og legger til:

– Et felles utviklingsprosjekt på et område som dette ville åpne en rekke muligheter for industrien og tjenesteytere innen olje- og gass-sektoren i området. Både russiske og norske interessenter i næringslivet og andre ville dermed kunne være aktive her og skape aktivitet og merverdi for regionen.

Departementet ikke negativt

Statssekretær Tony Tiller fra Olje- og Energidepartementet skriver i en epost til High North News:

«Boringen som nå skal skje er en del av arbeidsprogrammet rettighetshaverne tok på seg da denne utvinningstillatelsen ble tildelt. Det er positivt at leteboringen nå gjennomføres, slik at en kan få mer klarhet i ressursgrunnlaget i området. Dersom det gjøres et lønnsomt og drivverdig funn som er grenseoverskridende, så vil det i så fall kunne bli utbygd og produsert i henhold til norsk regelverk, og i tråd med avgrensningsavtalen med Russland.»

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.