Bill.mrk: Fast følge for fremtiden

Ragni Løkholm Ramberg bruker nettips om dating når hun rådgir sine landsfeller til å være på vakt overfor vår «gjerrige, skitne, egoistiske» næring. Men som i så mye annet man kan finne på internett, mangler faktasjekken.

 

Løkholm Ramberg, advokat, nordlending, sosialdemokrat og egenerklært patriot, går 22. januar hardt ut mot norsk petroleumsnæring i High North News. Innlegget hennes er morsomt, men dessverre også et bevis på manglende forståelse for både industri og energipolitikk. Hun sier hun vet nok om konsekvensutredning til å si nei, og er i mot petroleumsnæringens tilstedeværelse i Nord-Norge på prinsipielt grunnlag. I tillegg harselerer hun kraftig med beslutningstakerne i sin egen landsdel.

 

Men hva er det egentlig Løkholm Ramberg vet, som hun informerer oss om?

 

Påstand 1: Nord-Norge er for lite

Nord-Norge består ikke av samfunn eller industrimiljøer store nok, og vil ikke kunne huse de største selskapene og i begrenset grad vinne kontrakter ved utbygging. Løkholm Ramberg trekker riktignok frem Tromsø og Harstad som byer som er litt bedre enn resten. Men hun presiserer samtidig at arbeidsplassene som følger med vår næring ikke er nødvendige.

 

Her tar oljemotstanderen feil på alle punkter. For å ha det på det rene: Dersom oljenæringen får tilgang på areal utenfor Lofoten eller Vesterålen, betyr det selvsagt ikke at Statoil skal bygge hovedkontor på hvert nes (og heldigvis for det). Men at næringen vil gi arbeidsplasser og viktige ringvirkninger – det er hevet over enhver tvil. I Fiskebøl har samfunnet på rundt 70 innbyggere alle en eller annen tilknytning til bedriften NorLense, som driver med oljevern. NorLense leverer konkurransedyktige kontrakter i et globalt marked til tunge internasjonale aktører. Og Fiskebøl er ikke alene. Etter at Melkøya kom i drift i 2007 har Hammerfest opplevd en vekst på over 9% - selv ikke Trondheim kan vise til slike tall.Mens hun er i Hammerfest kan hun jo også spørre de ansatte i næringen om de mener arbeidsplassene deres «ikke er nødvendige». For ordens skyld: minst 250 000 mennesker i Norge er sysselsatt av norsk petroleumsnæring.

 

Påstand 2: Næringen overdriver sin betydning

Oljenæringen gjør seg mer attraktiv enn den er, og oljefunn utenfor nordnorsk kyst vil gagne Stavanger, men ikke Nord-Norge. 

 

For å ta utgangspunkt i Løkholm Rambergs egen metafor: De fleste er opptatte av å gi et godt førsteinntrykk, så også på date. Men denne daten – petroleumsnæringen – har allerede i over 40 år vært godt gift med Norge – og også Løkholm Ramberg er født inn i dette ekteskapet som har gitt både velferdsgoder og teknologiske sprang alle nordmenn kan dra nytte av. Med tanke på hvordan utviklingen har vært i leverandørindustrien i mange landsdeler de siste årene, lar vi oss overraske over at ringvirkningene benektes blankt. Ser vi igjen på Hammerfest, eksemplifiseres dette: Her kan vi konstatere at folketallet har økt, unge folk med høy kompetanse har flyttet tilbake til byen, kommunens økonomi har blitt betraktelig bedre, og en storstilt utbygging og renovering av skoler, barnehager, kulturhus, forskjønning og generelt bedre kommunale tjenester har derfor vært mulig. Hvorfor blir Løkholm Ramberg da overrasket over at hennes landsfeller ønsker å ta i bruk disse ressursene? Det bringer oss over på neste påstand.

 

Påstand 3: Nord-Norge byr seg frem

 

Nord-Norge «byr seg frem for næringa for en slikk og ingenting», og stiller ikke krav til denne oljenæringen, som «alltid vil sette egne behov for å tjene penger fremfor våre ønsker om forpliktelse».

 

Ja, nordnorske ordførere ønsker i stor grad vår næring velkommen. Med dét sagt, er det rart ordførerne kjemper for verdiskaping og arbeidsplasser? De kjemper jo nettopp for sine lokalsamfunn, som har alt å tjene på å få ta del i denne veksten. Ordførernes grunnlag er bredt – og ringvirkningene fra olje- og gassvirksomheten dreier seg om langt mer enn de menneskelige ressursene som mobiliseres direkte knyttet til hver enkelt feltutbygging. En annen viktig form for direkte ringvirkninger kommer fra drift av offshoreinstallasjoner med tilhørende baser, tilbringertjenester og logistikk. Snøhvit, Goliat og Skarv viser hvordan petroleumsvirksomhet gir betydelig verdiskaping og sysselsetting både lokalt og regionalt.

 

Påstand 4: Næringen mener ikke alvor

 

Ikke slipp næringen til før de har vist de mener alvor. Det ser ut som Løkholm Ramberg mener at oljenæringen ikke har vist at vi mener alvor hittil. Vi kan forsikre om at det gjør vi. Oljedirektoratets siste ressursrapport viser at de største gjenværende ressursene på norsk sokkel befinner seg i nord. Næringen er allerede i nord, og resultatene taler for seg selv. Når Løkholm Ramberg hevder at det er dårlig stemning i Alf E. Jakobsens by foreslår vi at du tar deg en tur til Hammerfest og sjekker den selv. Vi har blitt møtt av taxisjåfører som slår av taksametret og viser oss stolt rundt i byen, inkludert en tur for å se på Melkøya, og skryter hemningsløst av utviklingen byen har vært med på de siste årene som følge av petroleumsnæringas inntog.

 

Påstand 5: Nord-Norge tjener mer på andre næringer

 

Løkholm Ramberg fremholder at dersom Nord-Norge hadde «brukt like mye tid og energi på å få sjans på noen av de andre kavalerne vi burde ha fast følge med, hadde vi ligget bedre an – på alle måter.» Hun nevner ikke hvem disse andre kavalerene er, men de er visstnok «mer villig til å forplikte seg, gir bedre uttelling for innsatsen, er snillere» og mer etiske. Er vi en gjerrig næring? Tja. Det er vel få andre næringer der 78% av overskuddet kommer fellesskapet til gode. Og det er ingen andre norske næringer som kan måles med petroleumsvirksomheten når det gjelder verdiskaping, inntekter til staten eller eksportverdi. Den vil fortsatt være en bærebjelke i samfunnet vårt i mange tiår framover.

 

Helt til slutt: Det ligger ingen playboymentalitet bak næringens ønske om å styrkes nordover. Leting og åpning av nytt areal er helt nødvendig, og haster for å dempe produksjonsfall fra norsk sokkel etter 2025. Produksjonsfall er kritisk ikke bare av hensyn til norsk økonomi, men særlig med tanke på Europas klimagassutslipp. Fornybar energi kan ikke dekke energibehovet på mange år fremover, og i mellomtiden må vi hindre at kullet vokser ytterligere. Da må Norge holde seg på topp som gasseksportør. Med 50-70 % mindre utslipp enn kull, blir norsk naturgass en viktig del av klimaløsningen.

 

Vi håper denne kontaktannonsen kan avkrefte noen av fordommene Ragni Løkholm Ramberg har opparbeidet seg om petroleumsnæringen, og inviterer gjerne på en uforpliktende date.

 

Denne kommentaren er et svar på Ragni Løkholm Rambergs kommentar Nordnorsk Stevnemøte som ble publisert på High North News 23. januar. 

 

 

Nøkkelord