Arktis er vårt hjem

I Norge er nordområdepolitikkens internasjonale betydning gradvis skjøvet i bakgrunnen til fordel for en mer innenrikspolitisk tilnærming til begrepet. Det mest konkrete uttrykket for en slik dreining er at politikkutformingen gikk fra å være eid av Utenriksdepartementet til å bli delt mellom UD og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, slik det framgår av den ferske stortingsmeldinga om nordområdene fra november i fjor.

Våre egne forventninger

Også våre egne forventninger om innholdet i nordområdepolitikken har bidratt til en slik dreining. I politikkens fireårsperspektiv, altså tida mellom hvert valg, bedømmes de fleste politiske initiativ etter pengemengden som følger med satsingene.

Det finnes både gode og dårlige begrunnelser for en slik gradvis utvidelse, eller utvanning, om man vil, av begrepet.

De gode argumentene handler om at norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i Arktis bygger på en robust befolkning. Motsatt gjør styrking av den innenrikspolitiske dimensjonen nordområdepolitikken mer upresis og til forveksling lik enhver annen politisk satsing, og dermed også vanskeligere å begrunne med rent strategiske argumenter.

Dette nødvendige doble bokholderiet kom også til uttrykk under Arktisk Råds møte i Reykjavik denne uka. Klarest, og kanskje mest uventet, fra den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken.

- Arktis er ikke bare et strategisk område. Det er vårt hjem, minte Blinken sine syv andre utenriksministerkollegaer om.

Oppsiktsvekkende

En smule oppsiktsvekkende fordi svært få amerikanere vil kjenne seg igjen i en slik beskrivelse. Deres forhold til Alaska, som gjør USA til en arktisk stat, er omtrent ikke-eksisterende. Ytterligere tankevekkende fordi Blinken med dette inntar en posisjon i forhold til arbeidet i Arktisk Råd som er totalt forskjellig fra hans trumpske forgjenger, Mike Pompeo. I Pompeos verden handlet Arktisk utelukkende om sikkerhetspolitikk, i tillegg til en planlagt plyndring av ressursene i nord.

Men om det fra norsk side har skjedd en utvidelse av nordområdebegrepet, hviler fortsatt den den norske versjonen på den strategiske dimensjonen. I 2005 brukte den daværende Stoltenberg-regjeringen formuleringen «Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer».

I Solberg-regjeringens stortingsmelding fra november i fjor heter det at «Regjeringen har definert nordområdene som Norges viktigste strategiske ansvarsområde».

Det er seksten år mellom disse meldingene, men hovedbudskapet er altså fortsatt det samme.

Sikkerhetspolitikk

Skal jeg dømme etter medieoppmerksomheten etter møtet i Arktisk Råd på Island, koronasituasjonen gjorde at svært få journalister var til stede, handlet møtet først og fremst og den russiske utenriksministerens ønske om å bringe sikkerhetspolitikk inn i Arktisk Råd. Sergej Lavrov ble sågar smått irritert etter hvert som han gang på gang måtte svare på de samme spørsmålene om dette.

Jeg er ikke uten videre sikker på hva Lavrovs egentlige budskap var, om han faktisk ville bringe sikkerhetspolitiske spørsmål inn i Arktisk Råd eller om han vil bruke det russiske lederskapet i Arktisk Råd de neste to årene til også å ta sikkerhetspolitiske initiativ utenfor rammen av Arktisk Råd.

I begge tilfeller møter han motstand fra de andre arktiske stater. Det er uaktuelt å ta sikkerhetspolitikken inn i rådet, og det er åpenbart heller ikke aktuelt for Norge og USA å la militære ledere på høyt nivå møte sine kollegaer fra russisk side, slik Sergej Lavrov konkret foreslår.

Om det siste vil det være uenighet langt inn i det norske militæret. Flere har åpnet for slike dialoger, men har klokelig svart at dette er en politisk avgjørelse som de ikke legger seg borti.

Militært kappløp

Lavrovs utspill, som var godt kjent på forhånd, vil uansett ikke skape problemer for samarbeidet i Arktisk Råd. Å ønske mer dialog, i tråd med Russlands strategiske interesser, er et mindre problem enn for eksempel USAs forsøk på å sabotere dialogen om klimaspørsmål på ministerrådsmøtet for to år siden.

For mens sju arktiske utenriksministre lovte sin russiske kollega fredelig og konstruktivt samarbeid under det russiske formannskapet, øker militariseringen av Arktis.

Også Norge deltar i dette militære kappløpet.

Derfor er USAs påminnelse om at Arktis er et hjem, ikke bare et strategisk område, verdt å ta med seg videre i det arktiske samarbeidet.