Advarer mot havneforbud for russiske fiskebåter

Sanksjonspakken mot Russland som etterfulgte invasjonen av Ukraina 24. februar, går inn i historien som den mest omfattende noensinne. Sanksjonene ble innført av EU og raskt fulgt opp av Norge og har fortløpende blitt gjennomført i norsk rett.

8. mai trådte havneforbudet i kraft og det ble forbudt å gi russiskflaggede fartøy adgang til havner.

Norske myndigheter valgte imidlertid å holde havnene åpne for russiske fiskefartøy og verne om det norsk-russiske fiskerisamarbeidet. Fiskebåter kan både lande fisk og gjennomføre bytte av besetning ved norske havner.

Kritiserer unntaket

Unntaket er ikke ukontroversielt og i sommer gjorde ukrainske myndigheter det klart at de ønsker at Norge fjerner unntaket.

Unntaket møter motbør også i Norge, senest på lederplass i Adresseavisen, som kaller det «skuffende defensivt av regjeringen» med henvisning til en kjent russisk oligark som eier fiskefartøy som nå har fri tilgang til norske havner.

Eva Grinde i Dagens næringsliv skriver at dette burde vært en moralsk og politisk umulighet.

Unntaket blir også sett på som en sikkerhetsrisiko, og forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier til Dagens Næringsliv at det finnes klare muligheter for å drive spionasje fra en fiskebåt.

En løpende vurdering

Men den norske regjeringen har vært tydelig på at det er viktig for Norge å hegne om fiskerisamarbeidet i Barentshavet.

Da spørsmålet ble stilt avdelingsdirektør og nestleder i Utenriksdepartementets rettsavdeling Martin Sørby under en debatt på Arendalsuka, svarte han at unntaket kontinuerlig er oppe til løpende vurdering, og har vært det helt siden det ble iverksatt.

– Regjeringen ønsker å skjerme det bilaterale samarbeidet rundt den felles forvaltningen om fiskerisamarbeidet i nord i mest mulig grad, nettopp for å verne først og fremst fiskebestanden, sier Sørby.

Avdelingsdirektør og nestleder i Utenriksdepartementets rettsavdeling Martin Sørby har et særlig ansvar for sanksjoner og tok del i en debatt under Arendalsuka i regi av Advokatforeningen Hald & Co. (Foto: Trine Jonassen)

Ruinere fiskeflåten

NRKs korrespondent i Russland, Gro Holm, advarer mot å fjerne unntaket for russiske trålere, og sier det vil ødelegge siste rest av samarbeid med Russland i nord.

Holm opplevde selv hvor komplisert situasjonen kan være da hun deltok på kontroll av russiske fiskefartøy sammen med Kystvakta i juni.

– Mange russiske fiskere har en båt som ikke er helrussisk, men som er bygget delvis i Norge og andre steder. De kan ikke gå inn til Murmansk med lasten fordi de da må betale toll og avgifter, og det har de ikke midler til, sier Holm.

– Det vil ruinere store deler av den russiske fiskeflåten som fisker på norsk side og som går inn til norske havner med råvarer, sier NRK-journalisten, som deltok på debatten med Sørby.

Et forbud vil også føre til mindre stabilitet i leveranser av råvarer til norske fiskeforedlingsbedrifter langs kysten.

– Også er det et politisk aspektet ved fiskersamarbeidet, så det er virkelig vanskelig å gjennomføre det (sanksjoner mot russiske fisketrålere. Red.anm), sier Holm.

Barentsamarbeidet lammet

Per i dag er det ikke noe Barentssamarbeid mellom Russland og de andre barentsstatene, bortsett fra Norge og Russlands samarbeid om fiske, søk og redning. Holm advarer mot å fjerne siste rest av samarbeid med Russland.

– Det er vanskelig med folk-til-folk samarbeidet i Barentsregionen  og de har bare har dette igjen. Det er ikke et samarbeid nå, men de har i det minste en oppfatning av å ha felles fiskeriinteresser, sier Russlands-veteranen.

– Det vil være spikeren i kista for det bilaterale samarbeidet på mange måter og veldig dramatisk om Norge beslutter å gjøre det. Men det er klart at det samtidig vil være det mest virkningsfulle Norge kan gjøre nå, som ikke har med EU-avtalen å gjøre.

Gro Holm tror imidlertid ikke at sanksjonene vil stoppe krigen i Ukraina.

Tilbake til Russland

Når Gro Holm om få dager reiser tilbake til Russland for en periode på tre år for NRK, er håpet å få dekke livet bak jernteppet mest mulig fritt. Men foreløpig vet hun svært lite om hva hun kan fortelle og hvilke tillatelser som vil bli gitt.

Håpet er å rapportere om den sikkerhetspolitiske situasjonen, også i nord, men heller ikke her vet hun hvilke begrensninger som blir lagt på henne som norsk journalist.

– Jeg må bare prøve, men å få til avtaler er en utfordring fordi mange russere er redde for å snakke med vestlige journalister nå, sier Holm, og legger til at hun blant annet vil prøve å slippe inn i de opprørskontrollerte delene i Donbas i øst-Ukraina sammen med russiske styrker.

– Men det er heller ikke enkelt, avslutter NRKs nye russlandskorrespondent.