Norge vil åpne for undersjøisk gruvedrift i arktiske farvann

English version.

Norge ønsker å åpne opp et område omtrent på størrelse med Tyskland for undersjøisk gruvedrift. Det foreslåtte området strekker seg omtrent fra Bodøs breddegrad i Norskehavet til Svalbard i Barentshavet. Vanndypet i det foreslåtte området er opp til 4000 meter dypt.

Den norske regjeringen planlegger å legge fram planene for for Stortinget i løpet av de kommende ukene. The International Seabed Authority, som opererer i regi av FN, jobber også med regler for dyphavsgruvedrift og de innledende forskriftene er forventet i neste måned.

Havbunnen i Norges foreslåtte område for gruvedrift er rik på polymetalliske knuter som inneholder høye konsentrasjoner av kobber, nikkel, kobolt, og andre ettertraktede metaller. Norge hevder at disse materialene, som ofte blir brukt i batterier og elektriske kjøretøy, er avgjørende for en vellykket energiomstilling.

Ukjent miljøpåvirkning

Norges regjering med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i spissen, hevder at undersjøisk gruvedrift kan finne sted uten innvirkning på livet i havet. Miljøvernere advarer derimot om at dyphavet fortsatt er et av de minst utforskede og forståtte områdene på planeten.

Denne mangelen på kunnskap gjør at det ikke kan gjøres omfattende vurderinger av konsekvensene av dyphavsgruvedrift, sier miljøvernere. Å fjerne de metalliske knutene fra havbunnen kan raskt og irreversibelt ødelegge habitatet for kjente og ukjente arter.

Tidligere i år fant forskere mer enn 5000 arter i dyphavet i Stillehavet.

Og bare forrige uke advarte the European Academy of Sciences om de katastrofale konsekvensene av dyphavsgruvedrift og ba om at aktiviteten utsettes. De foreslår at forbedret resirkulering og landforekomster kan møte det økende behovet, i stedet for å utnytte nye forekomster av viktige mineraler i verdenshavene.

Forskerne advarte også mot at gruvedrift vil frigjøre store mengder sediment som vil forstyrre havbunnen som det har tatt tusenvis av år å utvikle.

Behov for strategiske ressurser

I tillegg til potensielt tap av habitat vil regjeringens forslag sannsynligvis også møte motstand fra norske fiskeriaktører, som er helt avhengige av farvannet rundt Svalbard.

I tillegg til problemet med å balansere etterspørselen etter viktige metaller for energiomstillingen og miljøvern, er også geopolitiske faktorer en del av regnestykket.

Norges gruverettigheter til havbunnen rundt Svalbard er fastsatt via Svalbard-traktaten. Observatører til traktaten, inkludert EU-land, USA og ikke minst Russland, kan også gjøre krav på en del av farvannet rundt øygruppa.

Med forventet mangel på mineraler som kobber og nikkel i de kommende tiårene vil kanskje flere land begynne å se etter dem på nye steder, som den arktiske havbunnen.

Norge kan lede an

Troy Bouffard is Director of the Center of Arctic Security and Resilience at the University of Alaska Fairbanks (UAF). He is a.o. an instructor with the UAF Homeland Security and Emergency Management Program. (Photo: UAF). 

Norge kan bli et av de første, eller kanskje det aller første, landet som driver med undersjøisk gruvedrift og dermed demonstrere hvordan dette kan gjennomføres. Tilhengere av det norske initiativet sier at landet kan vise til tidligere ansvarlig utnyttelse av naturressurser og at Norge dermed er en god kandidat til å åpne dørene til denne nye industrien.

– Dette kommer til å skje uansett og Norge er den rette nasjonen til å demonstrere hvordan man gjør det riktig, sier Troy Bouffard, direktør for Center for Arctic Security and Resilience ved University of Alaska Fairbanks. 

Norges nesten perfekte merittliste med offshore-oljeproduksjon fungerer som et godt eksempel, fortsetter Bouffard.

– Norge bruker en prestasjonsbasert tilnærming til reguleringsregimet, kontra forskriftsbasert. Ingen andre land bruker denne tilnærmingen, hovedsakelig fordi det krever effektive nasjonale arbeidslover og rammeverk for å få det til. 

Norges lederrolle i tilbudet av ressurser, trening og utdanning til andre land, inkludert Russland, er også viktig i utformingen av sektoren. Dette gjelder spesielt i Barentshavet, som er svært viktig for både Norge og Russland.

– Norge har en utmerket oljeproduksjonshistorie og viser konsekvent en sterk arktisk maritim miljøforvaltning gjennom et prestasjonsbasert reguleringsregime og har det beste utgangspunktet for å vise verden hvordan man driver dyphavsgruvedrift på en ansvarlig måte, konkluderer Bouffard.

Denne saken ble først publisert på engelsk og har blitt oversatt av Birgitte Annie Molid Martinussen.