Vil strømlinjeforme arbeidsmarkedspolitikken

Selvstyret på Grønland vil strømlinjeforme arbeidsmarkedspolitikken, og lage «en dør for alt"-kontorer for både arbeids- og utdanningssøkende.

Grønland sies å være inne i en omstillingstid, fra hovedbeskjeftigelser innenfor fangst, fiske og offentlige (og offentlig eide) virksomheter, til høyere sysselsetting innenfor privat og konkurranseutsatt sektor.

Grønlandske arbeidsplasser

Ikke minst kan dette gjelde innenfor turisme og, på litt sikt, også i gruve- og mineralindustrien.

Ifølge selvstyreregjeringen, Naalakkersuisut, er det en forutsetning at flest mulig arbeidsplasser innenfor de nye områdene blir besatt av grønlenderne selv, dersom Grønland skal kunne høste gevinstene av omstillingen.

-Og det krever omstilling av arbeidsmarkedet, sier Vittus Qujaukitsoq, minister for næring, arbeidsmarked, handel og utenrikssaker i en pressemelding fra Naalakkersuisut.

Nye flaggskip

Nye sentra for arbeid, veiledning og kvalifisering (JVO-sentre – job, veiledning og opkvalificering på dansk) blir beskrevet som flaggskipene inne for den nye reformen. Der skal all kompetanse innenfor utdanning og arbeidsmarked samles bak en «felles inngangsdør», og det skal finnes en slik dør i hver by, sies det fra departementet.

Alle veier til arbeidsmarkedet skal etter planen strømlinjeformes, slik at alle innbyggere over hele landet får lik behandling, heter det i målsettingen. Det heter også at ungdom, som ennå ikke har startet noen utdanning eller hatt noe arbeid skal få hjelp til å planlegge sin arbeids- eller utdanningsfremtid ved JVO-sentrene.

Sikre oversikt og data

-Vel og bra, sier opposisjonspartiet Inuit Ataqatigiits (IA) talskvinne, Naaja Nathanielsen, til High North News.

-Det er fint at Naalakkersuisut fortsetter det arbeidet vi satte i gang i perioden fra 2009 til 2013, med å få oversikt over arbeidsmarkedet og særlig ledigheten. Jeg oppfatter denne strømlinjeformingen som et nytt tiltak for å sikre innsamling av data og kunnskap, og en profesjonalisering av dette området, sier Nathanielsen.

Individuell tilpasning

Hun understreker likevel at IA tidligere har advart mot å lage en «one-fits-all» modell, og at man må ta høyde for å møte alle møtes som de individer de er, med vekt på den enkeltes behov, og ikke med standardiserte modeller for forutbestemte tilbud.

-Gruppen av ledige har mange, og ofte svært forskjellige vilkår i sine nærområder, og også skolemessig bakgrunn, så innsatsen må være fleksibel.

En bedre grunnskole

IA peker også på at det må arbeides for å skape et variert arbeidsmarked med jobber i privat sektor og med større vekt på innovasjon og bedriftsetableringer.

-Dette vil vi gjerne samarbeide med Naalakkersuisut om, og vi mener en god del av potensialet ligger i en forbedring av folkeskolen, avslutter Naaja Nathanielsen.