Verdensledende oljeberedskap

Det har gått hett for seg på sosiale medier etter forrige ukes NRK-sak om Naturvernforbundets scenario for et fiktivt oljeutslipp utenfor Lofoten i 2025. Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass mener kronikken fra Naturvernforbundet - som startet bråket - er bygget på gale premisser og er full av faktafeil det er nødvendig å rydde opp i. Her er tilsvaret fra Egil Dragsund som er marinbiolog og fagsjef miljø i Norsk olje og gass.

Useriøs skremselspropaganda

Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet som har skrevet kronikken «Oljesølet i Lofoten i 2025, dag for dag». Kronikken ble omtalt på nrk.no torsdag 27. mars.

Hendelsen i Lofoten er tenkt å finne sted vel 10 år frem i tid. Likevel forholder Naturvernforbundet seg til forrige århundres oljevern. De bruker ikke engang dagens beredskap i sin beskrivelse. Naturvernforbundets scenario er ikke bygget på realistiske premisser, og det er skuffende at forbundet ikke har satt seg bedre inn i norsk oljevernberedskap og hvordan den fungerer. Schulze sier på ene siden sier at han bygger sitt scenario på Kunnskapsinnhentingen staten gjorde, og på andre siden at han ikke tror på konklusjonene i den samme rapporten. Det sier noe om seriøsiteten i Naturvernforbundets framstilling.

Grundig trent og forberedt på det mest krevende

Det kronikken ikke tar hensyn til, er at samtlige operatører på norsk sokkel er grundig trent og forberedt på å håndtere de aller mest krevende utslippene. Beredskapsfartøyene ligger klar ute på havet og er i operasjon etter få timer straks kravene til sikkerhet er tilfredsstilt. Både tidsaspektet og kapasiteten som legges til grunn i scenarioet er derfor feil. På åpent hav har norsk olje- og gassindustri allerede i dag en overkapasitet på over 20 prosent når det kommer til antall havgående fartøyer med topp moderne utstyr ombord. I tillegg kommer dispergeringsmidler (midler som fjerner oljen fra overflaten og fører til hurtigere nedbrytning) som allerede er bygget kraftig opp, og som vil fortsettes å bygges frem mot 2025.

Beredskap = en forutsetning  

«Størrelsen av miljøskader her vil være helt uhåndterlig», skriver Schulze videre om Lofoten-området og sammenligner dette med Macondoutblåsningen i Mexicogulfen. Ser vi nærmere på argumentasjonen er det klart at et slikt utslipp krever geologiske forhold som ifølge Oljedirektoratet ikke er aktuelle i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette får betydning for hele scenarioet, fordi mengden olje som slippes ut er sterkt avhengig av trykk, bergart og en rekke andre forhold. Sammenligningen med Macondo-ulykken er derfor fullstendig urealistisk.

Norsk olje- og gassnæring går dessuten aldri inn i nye områder uten at tilfredsstillende beredskap er bygget opp i området, og dette gjelder selvsagt også for dette spesifikke området.

Det er bare å se på Finnmark, som også omtales i scenarioet. Her ble det bygget opp betydelig beredskap i området allerede før Goliat ble bygget. Blant annet bidro industrien i betydelig grad til at fiskefartøyer i dag er godkjent for bruk i oljevernet. I dag har vi avtale med mer enn 60 fiskebåter for bruk i kystnær beredskap. Når vi slipper til i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen, vil vi bygge opp en tilsvarende flåte hvor antall fartøyer vil være basert på detaljerte analyser av behov.

Verdens mest avanserte utstyr

Etter Bravo-ulykken ble Norsk oljevernforening for operatørselskaper (NOFO) etablert. Norsk oljeindustri er i dag verdensledende på oljevern. Oljevernberedskapen på sokkelen er utelukkende basert på verdens mest avanserte utstyr, lokalisert i Norge. Det aller meste eid og operert av industrien selv. Mye av dette er utviklet gjennom programmer finansiert av norsk oljeindustri i samarbeid med leverandørindustrien. Store mengder er lokalisert på beredskapsfartøyer ute i operativ beredskap på feltet.

Schulze gjør også en rekke feilslutninger når det gjelder dispergeringsmidler. Oljenæringen har bygget opp en dispergeringskapasitet som det ikke tas hensyn til. 9 av 10 fartøyer i beredskap ute på havet har i dag slikt utstyr. Ved oppstart av nye felt blir det alltid gjennomført analyser av bruken av dispergering og mulige effekter. I planene benyttes den oljevernmetoden som gir minst miljøskade. Dette blir sendt inn til Miljødirektoratet som eventuelt gir sin tillatelse. Her har Schulze flere feilaktige og forvirrende beskrivelser son tyder på svært liten kunnskap om dagens oljevern. 

Havforskningsinstituttet, SINTEF og andre forskningsmiljøer har dessuten gjennomført en rekke analyser av effekter av bruk av dispergeringsmidler. Effekten er svært liten, selv i områder med mye på fiskeegg og -larver 

Ingen påviste miljøkonsekvenser

Ifølge Schulze «er det beregnet at det vil være en større eller mindre utblåsning fra en rigg hvert sjette år i området mellom Storbritannia og Norge.»

Når det gjelder akutte utslipp av en viss størrelse, som det her er snakk om, har man på norsk sokkel gjennom hele historien kun hatt to som har vært større enn 1000 kubikkmeter.

Man kan gjøre mye rart med statistikk. Her blander Naturvernforbundet inn små og i miljøsammenheng ubetydelige utslipp og det går galt avgårde. Ingen akutte utslipp på norsk sokkel har dessuten ført til påviste miljøkonsekvenser – til tross for omfattende etterkantundersøkelser.