Arne O. Holm mener Valget: Alle er bekymret, men hva vil de egentlig?

Og mens regjeringsforhandlingene er i sin innledende fase, avholder Russland sin kanskje største militære øvelse siden den kalde krigen. Ifølge Forsvarets operative hovedkvarter foregår øvelsen Zapad 2021 lenger øst og lenger vest enn tidligere.

Den nye normalen

Smeltende havis gjør at øvelsen også foregår i områder som aldri tidligere har hatt besøk av overflatefartøy. Forsvarsminister Frank Bakke Jensen sier til NRK at «vi har sett tiltagende selvhevdende russisk opptreden i nordområdene, og stadig økt russisk militær aktivitet i norske nærområder».

Det samme kunne han for så vidt også ha sagt om den militære aktiviteten på vestlig side.

Store og ekspanderende militære øvelser fra begge sider er i ferd med å bli normalen i nord.

I den nylige avsluttede valgkampen i Norge var likevel dette som et ikke-tema å regne.

Når den sittende regjering «forsvant» i de tre nordligste valgkretsene, har det altså lite med sikkerhetspolitikk å gjøre. Bare to av de 20 innvalgte stortingsrepresentantene fra nord, kommer fra regjeringspartiene. Det er et opprør nedenfra som treffer den avgående regjering midt i distrikts- og nordområdepolitikken.

Uimotståelig for nordlendingene

Arbeiderpartiet har tatt tilbake sin posisjon som et ledende parti for nordområdene. Jonas Gahr Støre innrømmet allerede valgnatta for fire år siden at AP hadde sviktet i nordområdepolitikken. Han lovte at det ikke skulle gjenta seg, og har holdt løftet sitt.

Så har Senterpartiet pøst på med distriktspolitikk. Nordområdene finnes knapt som begrep i partiets program. Det handler først og sist om reversering av reformer i kombinasjon med stadig større uttak fra en utømmelig statskasse.

I sum uimotståelig for nordnorske velgere.

Ser man bort fra økt pengebruk og reversering av iverksatte reformer, er det langt på vei et åpent spørsmål hvordan valget vil påvirke norsk sikkerhetspolitikk og nordområdepolitikk, og ikke minst vårt forhold til USA og Russland i nord.

Betrakter man politikk som et resultat av partiprogrammer, skal AP regjere med et eller to partier som har programfestet å trekke Norge ut av EØS-avtalen, mens SV i tillegg vil ut av NATO og jage amerikansk militære styrker på norsk jord hjem.

Men politikk er ikke matematikk, og ingen av disse handelspolitiske og sikkerhetspolitiske spørsmålene vil bli løftet fram i den nye regjeringsplattformen, på tross av deres betydning.

Forholdet til Russland

Så gjenstår spørsmålet om hvorvidt regjeringsskiftet vil ha noen betydning for Norges forhold til Russland, også sett i lys av den pågående militære øvelsen.

Heller ikke her er partiprogrammene til særlig hjelp.

Sanksjonene i kombinasjon med en pandemi setter Norges forhold til Russland på en hard prøve. Bortsett fra fortsatt, om enn betydelig redusert, samarbeid om forskning og utdanning, har alt næringspolitisk og militært samarbeid mellom Norge og Russland stoppet opp.

Alle er bekymret

Svaret fra AP, SV og SP er mer dialog med Russland. Det står lite eller ingen ting om hva vi skal snakke sammen om, eller hvordan dialogen skal komme i gang og på hvilket nivå.

Ingen av partiene er i nærhet av å stille spørsmål ved sanksjonsregimet, men alle er dypt bekymret for utviklingen i nord, og også vårt forhold til Russland.

Det er det all grunn til, ikke minst etter en valgkamp hvor slike spørsmål var nesten fraværende.

Derfor er jeg mer spent på hvem som skal styre Utenriks- og Forsvarsdepartementet, enn hvilke parti som skal forsøke å oppfylle alle de distriktspolitiske valgløftene i fagdepartementene.

Som statsminister har Jonas Gahr Støre bred utenrikspolitisk erfaring, og på hans vakt skal Norge overta lederskapet i Arktisk Råd etter Russland.

Kanskje kan det bidra til å løfte et helt nødvendig samarbeid mellom Norge og Russland.