Uranavtale bekymrer opposisjonen på Grønland

Det store opposisjonspartiet IA på Grønland mener en nylig inngått avtale om utvinning og salg av uran undergraver selvstyreavtalen og dermed Grønlands selvstendighet.

Det har lenge hersket en god del usikkerhet omkring hvilken innflytelse, om noen, regjeringen i København vil kunne ha i tilfelle det blir aktuelt med eksport av uran fra grønlandsk gruvedrift. Mer presist er det snakk om mineraler av såkalt «strategisk viktighet», deriblant uran – som også er det aktuelle mineralet i øyeblikket.

Dansk ansvar å følge uran

For et par uker siden kom den danske regjeringen og selvstyremyndigheten (Naalakkersuisut) frem til en avtale om ansvarsfordeling, en avtale som skal legges frem for parlamentene i begge land.

Hele avtalen er ikke offentliggjort, men det er kjent at det skal være Danmarks ansvar å følge uranets veier fra det har krysset Grønlands grenser. Dette har sammenheng med Danmarks ansvar i forhold til det internasjonale atomenergibyrået, IAEA.

Grønland skal, for det første, gi en eventuell tillatelse til utvinning av uran (eller andre såkalte “dual use mineraler»), og sørge for at gruveselskapene gir den korrekte informasjonen om mengder osv. som utvinnes.

«Dual use» mineraler er mineraler som kan brukes til både fredelige formål og til f.eks. våpenproduksjon.

Selvstyret settes i spill

Og det er her IA (Inuit Ataqatigiit) melder sin store bekymring. Det skal legges til at IA er generell motstander av all utvinning på, og eksport av uran, fra Grønland. Dette underbygger partiet med miljømessige og etiske hensyn. Men også selvstyret settes i spill, mener partilederen, Sara Olsvig.

-Vi er ikke kjent med detaljene i avtalen ennå, men dersom det er slik vi frykter, så går ordlyden på at hele kompetansen og avgjørelsen for å gi eksportlisenser skal ligge i Danmark – og da er selvstyreavtalen klart svekket, hevder Olsvig overfor High North News.

Enige om uenighet – til nå?

Hun understreker videre at dersom avtalen omtaler alle «dual use» mineraler, og ikke spesifikt omtaler uran, så svekker dette selvstyret ytterligere.

Sara Olsvig peker på den uenigheten de to regjeringene var enige om å ha omkring landenes felles uranrapport ble presentert i 2013.

-Dersom Naalakkersuisut nå har inngått en avtale som tar ansvar bort fra Grønland, så er det et klart tilbakeskritt, hevder Olsvig.

Et sikkerhetsspørsmål?

Det danske kronargumentet for å ha det siste ordet i spørsmålet om eksport av uran har vært at landet, i selvstyreloven for Grønland, er gitt det overordnede ansvaret for sikkerhetsspørsmål for hele kongeriket, altså Danmark, Grønland og Færøyene.

Herunder ligger, mener Danmark, også forhold som gjelder ikke-spredning av atomvåpen eller materiale som kan brukes til slikt formål.

Det har aldri vært disputt om hvem som har rettighetene til utvinning av mineralressursene, den tilligger Grønland. Det er eventuell eksport av uran (og andre mineraler) som har vært, og er, stridens kjerne.

Aktuelt nå – i Kvanefjell

Grunnen til at spørsmålet er kommet opp nå er at det er ventet en snarlig søknad fra selskapet som driver gruvedrift i Kvanefjell (Kuannersuit) om tillatelse til utvinning av uran.

Det australske selskapet Greenland Minerals and Energy Limited (GME), har lisens for mineralutvinning fra dette feltet sør på øya, der det blant annet er antatt at verdens sjette største forkomst av uran befinner seg. I tillegg til en hel rekke andre verdifulle mineraler.