Torsdagskommentaren: Oppgjør med storebror i nord

Det er aldri kledelig når noen blir for høy på seg selv. Det gjelder storebrødre i særdeleshet. Men det kan også gjelde småsøsknene.

Nord24 har vært på rundtur. Til Båtsfjord og Bodø, Lenvik og Narvik. Og Harstad. Hensikten? Å sjekke landsdelens ærlige mening om landsdelshovedstaden. Eller den såkalte landsdelshovedstaden.

For tilbakemeldingene levner ikke Tromsø mye ære. Det tegnes ikke noe bilde av en raus storebror som hjelper opp de yngre søsknene som ikke er så synlige og som ikke roper høyt nok. Det handler om en hensynsløs, overlegen og storkjeftet imperialist med spisse albuer og null kunnskap om det som foregår utenfor hans eget hagegjerde.

Tromsø beskyldes for å stadig trekke Nord-Norge-kortet og innkasse toppgevinsten - men bare når det gagner Tromsø. 

De er ikke uten en viss skadefryd en ektefødt bodøværing registrerer den knusende kritikken. Man er da bare et menneske. Men så får fornuften overta. For dette er viktige signaler. Selv om vi har hørt det før. Ikke minst fra Nordland.

Fra årene som journalist i Nord-Norges nest største by kan jeg argumentasjonen på rams. Tromsø tenker bare på Tromsø. Nordland og Finnmark må klare seg selv. Troms og Finnmark har under halvparten av innbyggerne i Nord-Norge. Det er i Nordland folke bor og svært mye av verdiskapingen skjer. Hvis vi ikke demmer opp, vil helgelendingene i enda større grad orientere seg sørover. Og er det noe vi ikke trenger i nord, så er det færre nordlendinger. Det er langt nok til naboen som det er.

Mye av kritikken er opplagt berettiget, men med positivt fortegn.Tromsø har vært kjempeflink - særlig til å jobbe for seg selv. Mens andre tenker i det små, planlegger forsiktig realistisk og nøyer seg med det, tenker Tromsø svære tanker. Mandela og OL. Film og forskning. Sjakk og nordlysturisme.

Det har stort sett funket. Tromsø blir hørt og sett. Og de der sørpå som aller mest er opptatt av å fylle distriktskvoten, kan pent hake av for det når Nord-Norge har fått sitt.

Om de "der nordpå" sitter i Sømna, Sør-Varanger eller i Storgata i Tromsø er ikke så nøye. Og så glemmer alle at Nord-Norge er mer enn de 70.000 som bor i området rundt Nord-Norges mest trafikkerte lyskryss.

Storebror har flere veivalg når kritikken skal møtes. Ignoranse er en av dem. En kjent strategi fra den kanten, skal vi tro kritikerne. Faren er at det hele avvises som søskensjalusi. Det er åpenbart også jantelov, mindreverdighetskomplekser og en dose skadefryd som preger noen av utspillene fra alle kanter av landsdelen. Men den største og sterkeste i flokken vil alltid ha et større ansvar enn  de mindre og svakere. Det blir ikke noe godt landsdelssamarbeid uten Tromsø. Eller som tromsøværing og  nyinnflyttet utviklingssjef i Bodø Grete Kristoffersen sier det til Nord24: «Tromsø må ikke glemme at uten aktive og synlige distrikter – så har en ikke noe å være landsdelssenter for».

Men Tromsøs ansvar betyr ikke at småsøsknene i nord og sør er helt fri for ansvar. Storebror kan ikke gjøre hele jobben. Alle må bidra. Ikke minst den nest største i flokken.

For Nordlands største by har også hatt en tendens til å bli vel høy på seg selv. Ny by, ny flyplass, landets flotteste bibliotek og konserthus med verdens beste lyd. Bodøbølgen har skyllet inn og virvlet opp mer enn Kråkesølv. På toppen av alt et eliteserielag som klarer seg bedre enn gutan lenger nord. Selv bodøpatrioter skjønner at det gjør vondt.

Fylkeshovedstaden i Nordland har historisk sett aldri hatt en så sterk posisjon som Tromsø har i Troms. Det har Bodø hatt godt av, for uten et sterkt Helgeland og Ofoten, ville nok Bodø fremstått som en egoist på høyde med storebror i nord.

Uansett er det de to største i den nordnorske flokken som sitter med fasiten til å bedre samarbeid nord for Trondheim. Hvis Tromsø og Bodø forstår at dialog er bedre enn selvskryt, vil hele landsdelen tjene på det. Men for å snakke bedre sammen, må vi vise mer interesse for å lære hverandre å kjenne. Og her har konsernsjef Jan-Frode Janson i Sparebanken Nord-Norge et åpenbart poeng. Til Nord24 sier han at han opplever at egenkunnskapen innad i landsdelen egentlig er ganske lav. Skal du invitere til dialog er det en fordel at du vet hvem du snakker med og ikke bare snakker om deg selv. Kunnskap gir makt, men også økt troverdighet.

Og så må vi alle innrømme at vi ser verden gjennom briller der stedstjenesten er så til de grader er koblet inn. Bodøs utviklingssjef innrømmer glatt at verden så annerledes ut fra direktørkontoret i Næringsforeningen i Tromsø enn fra hennes nye tilværelse 55 mil lenger sør med bodøbriller på. Det blir litt Albert Åberg over det hele; "Alle tenker på seg, det er bare jeg som tenker på meg." Slike holdninger kan være hyppige å støte på her nord - ikke minst i de små kommunene. Vi er alle oss selv nærmest, men må også være i stand til å heve blikket. Da vil vi se at Nord-Norge er ufattelig rik på mangfold. Det er enorme forskjeller på Brønnøysund og Berlevåg. Felles er at vi alle er nord.

Så får vi håpe at Christian Chramer, regiondirektør NHO Troms har rett når han spår mindre rivalisering etter hvert som yngre krefter overtar. Fullstendig ro i søskenflokken vil vi uansett aldri få. Ikke vil vi ha det heller. Frisk konkurranse og heftig diskusjon er bare sunt. Så lenge alle får være med og leke.