Svalbardforskere planlegger fremtiden

Over 300 svalbardforskere samles nå for å stake opp forskningskursen og samarbeidet fremover. Nøkkelord er åpenhet og tverrfaglighet.

Om få dager samles drøye 300 forskere og forskningsaktører med Arktis og Svalbard som felles interesseområde for å videreutvikle samarbeidet. Og selv om svalbardforskningen (i alle fall den norske) har høstet mye ros, så er det ting som kan gjøres enda bedre.

Åpenhet og samarbeid

Lederen av Svalbard Science Forum, spesialrådgiver Kirsten Broch Mathisen i Norges Forskningsråd, understreker at åpenhet og samarbeid står sentralt i nær sagt all svalbardforskning.

- Jeg har absolutt inntrykk av at alle land som forsker på og fra Svalbard er interessert i samarbeid, sier Broch Mathisen til High North News.

- Det er viktig av flere grunner, det at vi kan utnytte hverandres kunnskap. En viktig faktor er selve fotavtrykket man setter i miljøet. Dessuten er det jo dyrt både å reise til Arktis og å oppholde seg og forske der.

Mindre overlapping

Konferansen Svalbard Science Conference skal foregå på Fornebu utenfor Oslo, og antallet deltagere forteller noe om den store forskningsaktiviteten som faktisk foregår på Svalbard.

- Vi får en god oversikt over forskningen ved at nesten all forskning registreres i RiS-databasen – Research in Svalbard. I løpet av et år teller vi omkring 1000 forskere fra 30 ulike land, 200 forskjellige institusjoner, som har forskningsoppgaver på øygruppen. Det sier også noe om behovet for samarbeid og samordning, sier Broch Mathisen.

- Og jo mere vi vet om hva andre forskere gjør, og har funnet, desto mindre overlapp – eller dobbeltarbeid – blir det. Det er til fordel for alle parter.

Et utall områder

Svalbardforskning er omfattende. Det unike miljøet tiltrekker seg insektforskere, glasiologer, atmosfæreforskning/meteorologi, forskere i medisin og selvsagt dyreliv, planteliv, livet i havet – og en rekke andre områder.

- Hvordan går samarbeidet over det som kanskje er storpolitiske grenser? Samarbeider, for eksempel, norske og russiske, kinesiske og amerikanske, koreanske og belgiske forskere like godt med hverandre?

- Mitt inntrykk er det. Generelt er samarbeidet godt på Svalbard – uavhengig av nasjonal politikk. Det er mer opp til den enkelte forskeren, det enkelte prosjektet.

Tverrfaglighet er viktig

Også med Russland, som jo er tungt representert i Barentsburg med sin forskningsstasjon, så mener jeg vi både samarbeider og kommuniserer godt.

- Hva med det tverrfaglige aspektet? Forskningen blir av mange oppfattet å være faglig snever.

- Svært mye, kanskje brorparten av prosjektene på Svalbard, dreier seg om miljøforskning og klima. Der er det tverrfaglighet som gjelder – selv om vi kanskje savner noe mer samfunnsforskning.

Men jeg ser at flere enn oss er opptatt av samarbeid på tvers av «alt» - fag, nasjon, ideologi, institusjon – faktisk alt. Hverken Svalbard Science Forum eller Forskningsrådet stiller spesifikke krav til hvilke fagdisipliner det forskes på, men til kvalitet i forskningen, og vi fordrer synliggjøring og deling av data.

Felles standarder

- Blir denne fordringen, eller kanskje forventningen om deling av data, respektert og fulgt?

- I større og i mindre grad. Og ofte er det ikke så mye viljen, men muligheten det står på. Vi må bare innse at systemet ikke er godt nok, hva betyr for eksempel «tilgjengelig»? I det minste bør forskerne fortelle hva slags data de har samlet inn.

Det er snakk om synliggjøring, tilgjengeliggjøring og standardiseringer, og både Svalbard Science Forum og Forskningsrådet jobber både for å gjøre dataene mer synlige og tilgjengelige.  Det gjør etter hvert de fleste land – også EU, understreker Kirsten Broch Mathisen.