Studie: Kommuner i Nord-Norge er minst robuste til å takle en katastrofe
Norske kommuners evne til å takle store ulykker og katastrofer varierer voldsomt. Det største skillet går mellom sør og nord i landet.
I Nord-Norge scorer bare fem kommuner over middels på robust-skalaen. De store byene Tromsø og Bodø får toppkarakter, mens Rana, Hammerfest og Sør-Varanger er de tre andre over gjennomsnittet, ifølge ny forskning presentert i Teknisk Ukeblad (TU).
Det er særlig på økonomi og naturmiljø at Nord-Norge kommer dårlig ut og landsdelen scorer også svakt på fellesskapskapital.
- Kommunene er pålagt å lage risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), men Norge har ikke noen god oversikt over hvor robuste kommunene er, sier Sabrina Scherzer ved Institutt for geografi ved NTNU til TU.
Hun lar, sammen med NTNU-professorene Jan Ketil Rød og professor Päivi Lujala, laget en indeks som måler robusthet med 47 ulike indikatorer innenfor seks områder:
- Miljørobusthet (f.eks. naturens beskaffenhet mot ras og flom, matvaresikkerhet).
- Institusjonell robusthet (f.eks. ressurser til brann- og redning, kommuneøkonomi, andel offentlige arbeidsplasser, nærhet til regionalt senter).
- Infrastruktur og boliger (f.eks. kvaliteten på hus, tilfluktsrom, evakueringssikkerhet, veisikkerhet, nærhet til flyplass, sykehus).
- Sosial robusthet (f.eks. alderssammensetning i befolkningen, utdanningsnivå).
- Fellesskapskapital (f.eks. lag og foreninger, evne til informasjonshenting, barneomsorg, kreativitet, innovasjon).
- Økonomi (f.eks. sysselsettingsgrad, antall bedrifter, større bedrifter, tilgang på ressurser).
Sabrina Scherzer understreker overfor TU at indeksen ikke må oppfattes som en fasit på hvor robust eller ikke robust norske kommuner er. Men hun håper kartleggingen kan øke bevisstheten i landets kommuner og bidra til debatt.