Studie: De ikke-arktiske strategiene er de mest oppdaterte 

Som High North News har omtalt i flere artikler, kommer stadig flere ikke-arktiske land med egne strategier for Arktis. Bare de siste månedene har Tyskland og Skottland lansert egne politikkdokumenter. Og helt nylig kom også Frankrike med en fersk forsvarsstrategi for Arktis.

Under konferansen Arctic Circle Assembly, som begynte i Reykjavik torsdag, presenterte forskere fra Thematic Network on Geopolitics and Security, Arctic Futures Inititaive, International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA) sine funn etter å ha analysert innholdet i de åtte arktiske landenes arktiske strategier og sammenlignet dem med strategiene fra landene som har observatørstatus i Arktisk råd.

Studien blir ikke publisert før i november, men forskerne redegjorde for sine foreløpige funn. 

Ikke-arktiske stater mer proaktive

Et av funnene er at ikke-arktiske statene er de som har de desidert nyeste og mest oppdaterte strategiene

- Seks av de åtte arktiske statene har strategidokumenter som er mellom seks og åtte år gamle, kunne Karen Everett, postdoktor ved Laval universitet i Québec, fortelle.

Og mens forskerne ikke har rukket å analysere de helt ferske strategidokumentene fra Canada og Skottland ennå, ser de tydelige tegn på at ikke-arktiske stater er mer proaktive enn de arktiske når det gjelder å lage nye eller oppdatere sine gamle strategier.

Økonomi får liten plass

Det er også store forskjeller i hva som vektlegges av de åtte arktiske statene. Canadas strategi (2009) har suverenitet på topp, mens Finlands (2013) vektlegger regional økonomisk utvikling tyngst. Islands strategi (2011) har regional styring og internasjonalt samarbeid på topp, mens Danmarks (2011) viktigste punkt i sin strategi er å beholde Arktis som en stabil og fredelig region. Norges strategi (2017) fra er blant de nyeste av de arktiske statene og har internasjonalt samarbeid og utvikling av næringslivet som sine viktigste saker. Russlands fra 2013 har det sosioøkonomiske aspektet på topp.

Av statene med observatørstatus i Arktisk råd, har ni egne strategidokumenter.

- Disse vektlegger i større grad enn de arktiske strategiene behovet for mer forskning, utdanning og økonomisk utvikling. Halvparten av Nederlands strategi handler om vitenskap og utdanning, sier Barbora Padrtova, professor ved Universitetet i Masaryk. 

Store gap

Det er også et stort gap mellom strategiene når det gjelder i hvor stor grad strategiene inneholder konkrete forpliktelser til når og hvordan de ulike målene og tiltakene skal implementeres.

På den ene siden står det ikke et ord i den forrige canadiske strategien om hvordan målene skal nås, mens Finland på den andre siden har listet opp hva som skal implementeres, når det skal skje og hvem som har ansvaret.  

Fire urfolksorganisasjoner har egne strategier. I disse er det spesielt to forhold som skiller seg ut:

- De fokuserer på viktigheten av internasjonale avtaler for å sikre deres rettigheter og peker videre på at de i større grad må involveres i arktisk forskning, sier forskningsdirektør Lassi Heininen, ved Universitetet i Helsinki.