Arendalsuka: – Stopper vi oljen, stopper vi krigen

Read in English

Russlands stadige omgåelse av EUs økonomiske sanksjoner er et problem, og har stor betydning for Russlands evne til å fortsette krigføringen i Ukraina via oljeeksport, samt bevare tilførsel av varer, teknologi og penger som et direkte resultat av sanksjonsomgåelse.

– Sanksjonsregelverket er så komplisert nå, med 14 sanksjonspakker på over 1200 sider, at det kan være vanskelig å navigere for bedrifter, sier seniorrådgiver Aage Borchgrevink fra Den norske Helsingforskomite.

Sammen med representanter fra Utenriksdepartementet, Kongsberg gruppen, advokatfirmaet Wikborg Rein og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), deltok han i en debatt om de økonomiske sanksjonene mot Russland på Arendalsuka.

Gråsone

Sanksjonsomgåelse er aktiviteter som i seg selv i utgangspunktet ikke er i strid med sanksjonene, men som har formål eller effekt at forbudene i sanksjonsregelverket brytes. Slike aktiviteter blir ulovlig og straffbar omgåelse om skyldkravet er oppfylt, opplyser Wikborg Rein.

Advokat Håkon Stalheim Meldahl fra advokatfirmaet Wikborg Rein på Arendalsuka. (Foto: Trine Jonassen)

Det er for eksempel forbudt å direkte eller indirekte overføre visse typer teknologi til Russland, men om en bedrifts teknologi havner i Russland via en tredjepart, kan det være vanskelig å avgjøre om dette er tale om en indirekte overføring i strid med forbudene i sanksjonsregelverket eller om det er ulovlig omgåelse av sanksjonene.

Mange land har ikke sanksjoner mot Russland, og land som handler med disse kan bryte sanksjonene.

Gjøres ikke nok

– Nå er det også blitt sanksjonsbrudd å ikke gjøre nok for å motvirke sanksjonsomgåelse ved at det er innført særlige krav til å unngå omgåelse, som krav til kontraktsbestemmelser om å hindre videre eksport til Russland for enkelte varer. Dette har altså blitt veldig komplisert, kommenterer advokat Håkon Stalheim Meldahl fra advokatfirmaet Wikborg Rein.

Aage Borchgrevink mener at det ikke gjøres nok for å stoppe Russlands brudd på menneskerettighetene i Ukraina.

– Full økonomisk boikott, som Norge har mot Sør-Afrika, et det neste steget for å svekke Russland og stoppe krigen. Er hensikten å stanse krigen i Ukraina, må det gjøres enklere for alle aktører. Sanksjonene har effekt, men jeg frykter at det vil fortsette å komme nye sanksjonspakker, sier Borchgrevink til High North News.

Er der nå

– Og full økonomisk boikott er svaret?

– Ja, som i Sør-Afrika på åttitallet. Den var effektiv.

– Er dette noe som diskuteres i EU?

– Nei, jeg tror ikke EU vil gjøre det. Men uforutsette ting kan skje, og det kan endre situasjonen brått. Da må vi ha tenkt den tanken, i alle fall, sier han og tilføyer;

– Jeg mener at vi allerede er der nå.

Viktigste inntektskilde 

Borchgrevink mener at EU, med Danmark og Sverige i spissen, også må gjøre mer for å strupe Russlands fremste eksportkilde og største inntektskilde; oljen.

– Dette er en industriell krig som er avhengig av store ressurser. Og Russlands aller viktigste eksportvare er olje. Oljeeksporten utgjør Russlands hovedinntekt for holde krigsmaskinen i gang.

Innførte pristak

I et forsøk på å stagge inntekten, innførte EU-landene et pristak på russisk olje på 60 dollar per fat før jul i 2022. Pristaket var ment å redusere Russlands inntekter fra salg av petroleumsprodukter til tredjeland. 

– Motsvaret fra Russland ble å opprette en skyggeflåte på mellom 300 og 400 oljetankere med uklart eierskap og dertil forsikring. Disse forholder seg ikke til pristaket. Dermed fungerer ikke tiltaket, sier Borchgrevink.

Putins skyggeflåte er skip som frakter olje, gass og kull fra russiske havner og videre til land som ikke er bundet av vestens sanksjoner mot Russland. Dette er gamle tankskip med uoversiktlig eierskap og ukjente forsikringsforhold, som utgjør en reell sikkerhetsrisiko i nordiske farvann.

Skyggeflåten

Men det kan EU gjøre noe med, mener seniorrådgiveren. Disse skipene frakter olje til og fra Russland via Østersjøen. Skipene utgjør en sikkerhetsrisiko, og det er ingen garanti for havari og oljesøl. Enten tilsiktet eller ved et uhell.

– Danmark og Sverige kontrollerer Øresund, som de gamle vikingkongene, og kan strupe Russlands eksport. Nå har Havretten utviklet seg siden den gang, så dette er ikke enkelt for EU. Men det ville være mer effektivt for å svekke russisk økonomi, sier Borchgrevink.

– Muligheten ligger der. Å stoppe skyggeskipenes seilas til oljeterminalene nær St. Petersburg via Øresund er avgjørende. Stopper vi oljen, stopper vi krigen.

I sommer informerte Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen om at han har invitert en gruppe allierte land til å vurdere hvordan de kan iverksette tiltak mot skyggeflåten, uten å gå nærmere  hvilke tiltak det er snakk om.

Et steg foran

– Hva betyr omfanget av sanksjonsomgåelsene for Ukraina?

– Russland er avhengig av vestlig teknologi. Hver dag rammer sofistikerte russiske våpen Ukraina, som inneholder en mengde vestlige komponenter. Vi må få stoppet dette, sier Aage Borchgrevink.

Selv om han mener at sanksjonene virker, og at den russiske økonomien er i vansker, anklager han EU for å være for trege. Noe som gjør at Russland hele tiden ligger et steg foran.

Prioriterte varer

I en rapport om sanksjonsbrudd som ble publisert i fjor, viser Den norske Helsingforskomite til en liste med prioriterte varer som er særlig viktig for Russlands krigsindustri.

– Prioriterte varer som er særlige viktige for Russlands krig i Ukraina importeres fremdeles inn i landet, som kulelagre, datachipper og mer. Generelt ser importen av disse varene ut til å gå ned, noe som må få konsekvenser for Russlands krigføring. Men en spesielt viktig importvare for Russland, er lastebiler, sier Borchgrevink.

En stor del av krigen dreier seg om logistikk, og Borchgrevink forteller at Russlands import av lastebiler mangedoblet seg i fjor vinter.

– Mange lastebiler går tapt i Ukraina. Å knipe igjen tilgangen til disse ville være nyttig.

Økning i brudd

Vegard Pedersen, avsnittsleder for kontraetterretning i PST forteller at de ser et relativt stort omfang og markant økning i sanksjonsbrudd, hvor Russland er den største aktøren.

– Men ofte er det ikke bevisste brudd fra norsk side, sier Pedersen, noe som bekrefter et komplisert regelverk.

Norge er spesielt interessant for Russland på grunn av undervannsteknologi.

Eget direktorat

– Vi har konkrete eksempler på at russisk etterretning hjelper til med å få dette fra Norge, sier Pedersen.

PST ser en aktør som blir stadig mer kreativ i sin omgåelse av sanksjonene.

Sanksjonene og arbeidet med disse tar nå så stor plass i Utenriksdepartementet at det fra 1. januar 2025, vil være et eget direktorat for å håndtere dette.

Harriet E. Berg er oppnevnt til direktøren av det ferske Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), som skal opptre som regelverkseier, forvalter av unntaksbestemmelser og ansvarlig for eksportkontroll.

– EU har publisert veiledning som er detaljert, og det er fortsatt en del lovlig handel med Russland. Men vi ser at sanksjonsregelverket har blitt så komplisert at det er vanskelig å håndtere, sier avslutter advokat Håkon Stalheim Meldahl.