Arne O. Holm mener Malmskipene er byttet ut med krigsskip. En ny hverdag i nord
Som perler på en snor seiler Natos militære fartøy inn i Vestfjorden og videre nordover. (Skjermdump fra MarineTraffic).
Kommentar: Det er ikke bare utsikten over Vestfjorden, der malmskip er byttet ut med militære fartøy, som har endret seg. Hele vår nordlige berettigelse har fått en ny begrunnelse. Men fortsatt handler det om Russland og ressurser.
Om enn ikke slik vi en gang trodde, etter at daværende utenriksminister, nåværende statsminister Jonas Gahr Støre entret en talerstol i nord i 2005. Da lanserte han nordområdepolitikken, hvor vi som befolket Arktis og nordområdene ble satt i sentrum. Det fikk både praktiske og retoriske konsekvenser.
Vi reiste oss
Vi reiste oss i en slags stolthet, uten at det gjorde nevneverdig inntrykk på de som styrte børs og katedral lenger sør. Til dags dato bokføres det meste av våre liv som distriktspolitikk. Stadig mer faktisk, fordi det er skapt et skille mellom nordområdepolitikken som drives utenfor og innenfor de nasjonale grenser.
Den gang da handlet mye av det sivile nordområdeavtrykk om olje, gass, samarbeid med Russland, og litt fisk og universitet.
Etter Russlands fullskalaangrep på Ukraina er driverne fortsatt de samme, Russland og energi. Men samtidig helt annerledes enn vi trodde for snart 20 år siden.
Våre daglige liv er en påminnelse om det. Få om noen andre steder i Arktis er sikkerhetspolitikk og forsvar mer synlig.
Alle som ser lengre enn til supermarkedet
Vi ser det med våre egne øyne, som i dag tidlig (29. februar. Red. anm) da fem eller seks militære fartøy seilte på rekke og rad inn Vestfjorden, passerte Barøy på styrbord og inn i Ofotfjorden. Videre gjennom det trange Tjeldsundet, forbi orlogsstasjonen i Ramsund og Harstad, før seilasen fortsatte sør av Senja. Nato-skip fra Norge, Nederland, Tyskland, Belgia og Estland. Et amerikansk skip holdt halt utenfor Harstad.
Samtidig i nordnorske fjordarmer, britiske og norske kystvaktskip.
Malmbåtene er borte
Malmbåtene som normalt rent visuelt dominerer Vestfjordbassenget ligger arbeidsløs og for anker utenfor Narvik. Da Ofotbanen, jernbanestrekninga mellom Narvik og Kiruna, med stor militær og sikkerhetspolitisk betydning, havarerte for andre gang på kort tid, stoppet frakten til kontinentet. Politiet etterforsker avsporingen som sabotasje. Noen knytter det til Russlands krigføring i Europa. Det er ikke bekreftet, men bekrefter likevel endringene i den geopolitiske tilstanden i nord.
Også det synlig for alle som ser lenger enn til nærmeste supermarked på Østlandet.
Synlig er endringen også i min egen avis, High North News. Det sikkerhetspolitiske stoffet tar stadig mer plass, ikke minst fordi sikkerhetspolitikk også handler om sivilsamfunnets levedyktighet.
Malmbåtene er erstattet av krigsskip
Akkurat nå reportasjer om amerikanske bombefly på oppdrag i Nord-Sverige, om militærøvelsene Steadfast Defender, Nordic Response og Arctic Shock, blant annet.
Samtidig rapporterer vi stadig oftere om hvordan europeiske land på tross av sanksjonene kjøper stadig mer gass fra Russland, eller hvordan krigen og ikke klimaet styrer produksjonen av olje og gass.
Det handler like mye om en infrastruktur som plutselig er blitt viktig for flere enn oss som lider under veier mer egnet for hestekjerrer enn trailere på vei ut og inn av landsdelen. Eller den allerede omtalte malmbanen, som i likhet med veibygging, er skjøvet stadig lenger ned på prioriteringslista. Nå heises de sakte opp i politiske diskusjoner og etter hvert budsjett, fordi de er strategisk viktig for Nato.
Et liv på grensa til Russland
Maten og energien vi produserer sees i et annet lys. Fraflytting og eldrebølge er blitt et nasjonalt problem, ikke bare en bekymring for lokale ordførere ute av stand til å finansiere alt som kreves av en kommune.
Utsikten er endret, kanskje også innsikten
Vi skriver om livet til de som bokstavelig talt lever på grensa til Russland. De som savner en sivil opprustning og ikke bare militær satsing. De myke, menneskelige skjold.
Omtrent i samme øyeblikk som Nato seilte inn Vestfjorden gikk Russlands president på talerstolen i Moskva. I en av hans mest krigshissende tale nølte han ikke med å true med bruk av atomvåpen.
På den andre siden av Atlanterhavet har den sannsynlige amerikanske presidenten Donald Trump, i en liten pause mellom rettssakene, oppmuntret Putin til å angripe Nato-land som ikke betaler nok. Slik angriper han også sine egne styrker som akkurat nå deltar i flere Nato-øvelser. Selv er han ikke i stand til å betale bøtene han er ilagt.
Utsikten fra våre stuevindu har forandret seg, men det har forhåpentligvis også innsikten blant de som har betraktet nord som et problem, og ikke en løsning.
