Staten må ta grep om oppdrettsnæringa
Nordland er et langstrakt fylke med vakker natur, fantastiske naturressurser, gode velferdstilbud, arbeidsplasser, utdanningsmuligheter og muligheter til vekst og utvikling. I Indeks Nordland fremgår det at Nordland fikk 1300 flere innbyggere i 2013. Det har ikke vært flere nordlendinger siden 1989. Likevel er befolkningsveksten lavere enn i de fleste andre fylker i landet. Det er flere som flytter fra enn som flytter til Nordland.
Det er de unge voksne som flytter. Mens aldersgruppa 20-40 år har vokst med 7,2 % på landsbasis de siste ti årene, har den samme gruppa sunket med 7,7 % i Nordland. Den høykonjunkturen Norge er inne i, og som har stått seg gjennom finanskrisen, gir kamp om arbeidstakere. Flyttetallene viser at det er behov for en kraftinnsats i vår del av landet. En nasjonal prioritering, slik at regionen kan ta en ledende posisjon i utviklingen av den neste store eksportnæringen i Norge, oppdrettsnæringa.
I et ellers svært ressurssterkt fylke, må også de menneskelige ressursene sikres for framtida. Universitet i Nordland må ha to tanker i hodet på en gang – både å bidra til utviklingen av internasjonale forskningsgjennombrudd og samtidig levere kandidater til det regionale arbeids- og næringslivet. Skal vi lykkes med det må Regjering og Storting våge å ta noen synlige valg.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen besøker Universitetet i Nordland denne uka. Han er tydelig på at han vil ha institusjoner med klare fagprofiler. Universitetet i Nordland vil arbeide med å befeste vår sentrale og til dels ledende posisjon innenfor de tre profilene velferd, innovasjon/ entreprenørskap, og blå vekst. Samspillet mellom disse forskningsprofilene gir grunnlag for en ny forskningsbasert næringsutvikling i vår landsdel. Vi kan, dersom regjeringen vil, bli regionen som sitter i førersetet i utviklingen av sjømatnæringen.
Utfordringen vår går derfor tilbake til statsråden. Vi trenger en klar strategi for å bygge opp tunge FoU-miljøer. Da vi på slutten av 1960-tallet fant olje i Nordsjøen, ble det politisk besluttet å bygge opp Stavanger og Rogaland som petroleumsregion. Før oljealderen tok til, hadde Rogaland og Nordland om lag samme folketall, sammenliknbar næringsstruktur og begge fylkene hadde få og relativt svake kompetanseinstitusjoner. Samtidig som petroleumsutvinningen har vokst de siste 40 år, har Rogaland og Stavanger-regionen, gjennom bevisste og styrte valg fra sentrale og regionale myndigheter, utviklet verdensledende bedrifter innenfor petroleumssektoren og fag- og forskningsmiljø som stadig bidrar til nødvendig fornyelse og innovasjon innenfor de petroleumsrelaterte næringene.
”Alt ligger til rette for at dette kan bli den store fremtidsnæringa”, sa nylig fiskeriminister Elisabeth Aspaker til Aftenposten. Bakgrunnen er en rapport fra SINTEF som mener at en femdobling av oppdrettsnæringa innen 2050 er realistisk og nødvendig for at Norge skal bidra til å løse matutfordringen i verden. Oppdrettsnæringa har de siste åra gradvis flyttet nordover. Både fordi klimaendringer gjør havet varmere, og fordi utviklingsmulighetene er størst her. Nordland har bortimot 1/3 av Norges kyst og er allerede landets største oppdrettsfylke. Samtidig vet vi at fremtidig vekst i næringa krever omfattende forskning og utvikling for å løse miljøutfordringene og gjøre næringa bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Vår påstand er at når næringa flytter nordover, må også en tydelig videre satsing på forsking ha det samme fokuset. Denne utviklingen kan ikke overlates til institusjonene alene, innenfor dagens ressursrammer.
Fremtidas arbeidsplasser i Norge skapes i dag, i brytningen mellom naturressurser, næringsliv og menneskelige ressurser. Universitetet i Nordland skal gjøre sin del av jobben med å skape en bærekraftig sjømatnæring. Men vi trenger en eier som satser, gir oss en tydelig strategisk rolle i det nasjonale landskapet og et handlingsrom til å løse oppgaven sammen med næringen.
Vi har et sterkt og internasjonalt fagmiljø innen havbruk på Universitetet i Nordland, men vi trenger bedre rammebetingelser. Vi har behov for modernisering av laboratorier, nye studieplasser, nye stipendiatstillinger og et nytt og effektivt forskningsfartøy som kan operere i kyst- og havområdene i fylket vårt. Da kan Nordland med alle sine kvaliteter bli for sjømatnæringa, det Rogaland er for olje- og gassindustrien.