Sosial avstand på Nordpolen: Hvordan corona påvirker vitenskapsfolk i polisen

Da ‘Polarstern’ startet sin ettårige ekspedisjon i september i fjor, en ekspedisjon hvor skipet er planlagt å drive tvers over Polhavet og isen i Arktis, ble hovedutfordringen ansett å være tøffe værforhold eller isforhold som potensielt kunne forsinke etterforsyninger samt utskifting av mannskap. Seks måneder senere har den globale coronakrisen nådd frem til den internasjonale MOSAiC-ekspedisjonen.

En rekke planlagte flyvninger for å skifte ut rundt 100 skipsmannskap og forskere i april har nå blitt avlyst, i følge ekspedisjonsleder Markus Rex, en atmosfæreforsker ved det tyske Alfred Wegener Institutts Helmholtz-senter for polar og marin forskning.

- Det er ingen måter vi kan gjennomføre disse flyvningene på nå for å bytte ut mannskapet. Det får store konsekvenser for hvordan vi planlegger ekspedisjonene, forklarer Rex.

Selv på Nordpolen for bare to uker siden håpte fortsatt ekspedisjonsledelsen at flyvningene kunne finne sted, noe som viser hvor raskt ting forandrer seg på grunn av coronapandemien. – Å skifte ut bemanningen tidlig i april ved bruk av fly skulle fortsatt være mulig, med mindre noe uforutsett skulle skje, sa talsmenn for Alfred Wegener-instituttet i midten av mars.

Ekspedisjonen har selvfølgelig planlagt for alle eventualiteter, også for kansellerte etterforsyninger, og ‘Polarstern’ har tilstrekkelig med forsyninger om bord til å holde til juni. Like fullt ser ekspedisjonsledelsen nå etter alternative måter å få utført det neste mannskapsbyttet på, et bytte som er planlagt i april. Bruk av en annen isbryter eller å fremskynde en planlagt etterforsyning i juni fra den svenske isbryteren ‘Odin’ blir vurdert.

Lang retur til Tromsø

Den ettårige MOSAiC-ekspedisjonen har seks team med mannskap og forskere som reiser til og fra ‘Polarstern’ ved bruk av isbrytere eller fly. Den første utskiftingen skjedde sent i 2019, den andre tidlig i mars. Mannskapet og forskerne som mønstret av forlot da ‘Polarstern’ og reiste mot Tromsø ombord på ‘Kapitan Dranitsyn’ 6. mars.

I går kom mannskapene og forskerne tilbake til Tromsø etter en tre uker lang seilas. I tillegg til forsinkelser på grunn av sterke iskanter og vanskelige værforhold på returen mot Nord-Norge, noe som gjorde det nødvendig å møte isbryteren ‘Admiral Makarov’ for å bunkre drivstoff, møtte ekspedisjonen også utfordringer som følge av coronaviruset.

Ville mannskapet og forskerne få tillatelse til å komme inn til Norge, gitt de gjeldende innreise- og reiserestriksjonene? Heldigvis fikk de en unntakstillatelse som tillot dem å reise videre med et chartret fly til Bremen, Tyskland. Derfra vil forskerne reise videre til sine respektive hjemland.

Ingen overvåkningstokt

Tidligere denne måneden ble en rekke planlagte overvåkningsflyvninger som skulle gå fra Svalbard kansellert. I etterkant av de omfattende norske tiltakene som har blitt satt inn for å bekjempe spredning av covid-19-viruset bestemte prosjektledelsen seg for å midlertidig suspendere luftkomponenten i oppdraget. Avgjørelsen fulgte rett etter at en av forskerne som deltar i overvåkningsflyvningene testet positivt for viruset og ble værende i karantene i Tyskland.

- Den høyst uvanlige situasjonen gir oss i øyeblikket ikke noe valg. Vi vil gjerne takke alle som har vært involvert i måneder med planlegging og som gjorde alt som sto i deres makt helt frem til siste sekund for at vi skulle få til overflyvninger, sier Dr. Andreas Herber fra AWI og koordinator for MOSAiCs luftbårne aktiviteter.

Ytterligere flyaktiviteter er planlagt for sommermånedene. Det har ikke blitt tatt noen beslutning om disse enda.

Seks team og etterforsyninger i løpet av et år

Tre flyvninger med russiske Antonov-fly i midten av april måtte avlyses som følge av coronaviruset. Den opprinnelige gjennomføringsplanen for MOSAiC opplyste at flyvningene skulle ta av fra Kapp Baranov i Russland og at «flyene vil opererer i par-flyvninger. For å bytte ut alle de 90 passasjerne på ‘Polarstern’ er det nødvendig med tre silke par-flyvninger. Etterforsyning er ikke planlagt på dette tidspunktet.»

Siden disse flyvningene ikke vil finne sted, vurderer MOSAiC å chartre en annen isbryter eller å fremskynde etterforsyningen fra Odin fra midten av juni til midten av mai. Senere i år er det planlagt at den kinesiske isbryteren ‘Xue Long’ skal møte ‘Polarstern’. Det å holde mannskap og forskere om bord på trygg avstand fra viruset har nå høyeste prioritet.

- Vi har respondert på pandemien med et omfattende sikkerhetsopplegg og streng medisinsk diagnostisk profil for på denne måten å redusere risikoen for alle ekspedisjonsdeltakere til et minimum. Bølgen med spredning av infeksjon utgjør en enorm utfordring for denne internasjonale ekspedisjonen, forklarer Rex. Som en konsekvens av dette vil mest sannsynlig fremtidige mannskaper som skal om bord på ‘Polarstern’ bli nødt til å gjennomføre en 14-dagers karantene.

Selv ett eneste tilfelle om bord på isbryteren ville mest sannsynlig vise seg å være fatalt for ekspedisjonen. Selv om skipet er utstyrt med en karantine-avdeling viser eksempler fra cruiseskip verden over hvor raskt viruset kan spre seg når sosial avstand og hjemmekarantene ikke er et alternativ. Og spredningen av covid-19 om bord på skip er ikke begrenset til turist- og vitenskapelige seilaser. Det amerikanske atomdrevne hangarskipet ‘Theodore Roosevelt’ er for øyeblikket ankret opp utenfor Guam i Stillheavet med 5.000 sjøfolk om bord. Mer enn 100 av dem har testet positivt for viruset. Skipets kaptein har nå sendt ut en inntrengende bønn om hjelp for å tillate sjøfolkene å komme seg på land.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.