Skal hjelpe russere til bedre helse

I Russland er det kortere levealder, flere med hjerte- og karsykdommer og landet skårer generelt dårlig på helse og velvære sammenlignet med Norge. – Her kan vi bidra, sier Turid Austin Wæhler, rådgiver ved Senter for arktisk og global helse ved Norges Arktiske Universitet.

Gjennom et «folk til folk»-samarbeid på tvers av landene skal prosjektet «Forbedring av folkehelse i Arkhangelsk» bidra til å forebygge livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, røykin, alkohol, sittestilling og overvekt.

-Vi i Norge har også disse problemstillingene, men har en lang tradisjon i forebyggende folkehelsearbeid. Det har de ikke i Russland. Visse endringene står på trappene med en ny helsereform og da er det fint å kunne se hva som har fungert i Norge, sier Wæhler.

 
Ta en kikk over grensen

I vår kom en gruppe fra Russland til Tromsø for å se og lære hvordan Tromsø Kommune legger til rette for fysisk aktivitet for sine innbyggere gjennom Tomsømarka-prosjektet. I tillegg fikk gruppen informasjon i kroner og øre – hvordan slike investeringer i turmuligheter og rekreasjon kan omregnes i utgifter spart i helsekroner.

-Vi forsøker å vise hvordan vi samhandler med andre utenfor helsesektoren – hvordan det å tenke i et holistisk perspektiv blir helsefremmende på sikt. Helse er ikke bare sykdommer, det er viktig å bygge livskvalitet, sier Wæhler.

Hun trekker fram Norges modell med «Frisklivsentraler» som del av kommuners helsetilbud, hvor formålet er å fremme fysisk og psykisk helse og forebygge eller begrense sykdom gjennom tverrsektorielt folkehelsearbeid.

-Da vi hadde besøk i vår, så russerne helt klart nytteverdien av å investere og legge opp til fysisk aktivitet, men de så også en begrensning ved denne modellen. Det handler om både avstander mellom jobb og hjem i Arkhangelsk, samt det å få arbeidsgivere til å legge til rette for å kunne skifte og dusje etter å ha gått eller syklet på jobb, sier Wæhler.

Konkrete mål

Det Norge konkret kan bidra med i et «folk til folk»-samarbeid er ifølge rådgiveren perspektiver basert på «føre var»-prinsippet. Det å preventivt legge til rette for bedre helse før folk blir syke.

- I Norge har arbeidet med forebygging av livsstilsykdommer gjennom ikke-medisinske tiltak kommet lengre enn i Russland. I tillegg finnes det alternative løsninger på de samme problemene på russisk side, noe som er nyttig for oss å se på. Derfor tror jeg dette folkehelse-samarbeide vil være nyttig for begge land, sier Wæhler.

Målet med prosjektet er konkret. Det forventes at det utvikles en strategi for forebyggende helsearbeid i Arkhangelsk på myndighetsnivå, at det utvikles et fundament for samarbeid mellom fagfolk i Norge og Russland, at det videreutvikles tilbud lignende Frisklivssentralen i Arkhangelsk og at det utarbeides en plan for gåløyper i Arkhangelsk på lik linje med Tromsø-marka.

- Det er ikke kun målene i seg selv som kommer av et slik samarbeid, også bekjentskapene, plattformen for samarbeid og den gode tonen mellom landene blir et resultat. Og dette er også utrolig viktig i tiden vi er inne i, sier Wæhler.

Vanskelig tid

For det er ingen tvil for Wæhler at russere har et veldig godt forhold til Norge, og at det er det store bildet med NATO og vesten i sin helhet som skremmer.

- Jeg var nylig i Russland, og opplever mennesker som er genuint interessert i oss, setter pris på besøk og ikke minst anerkjenner de vår historie. Så på tross av et ganske labert bilateralt og internasjonalt dårlig forhold, så har folk i Nord-Norge og russere i Nordvest-Russland jevnt over en mer åpen tilnærming til hverandre enn hva som gjelder mer nasjonale oppfatninger mellom Russland og Vesten, sier Wæhler.

Det grunnleggende er at Norge og Russland har vært «venner» alle år.

- De kaller oss «broder-folk» og i Russland ser de på Norge som et vakkert land. De kan kulturen vår, og siterer gjerne Ibsen. Så det offisielle – hvor man ser på Norge som NATO-medlem, hvor vi er en reell trussel sammen med USA og andre europeiske land – det kommer ikke frem når vi snakker med og møter folk, sier Wæhler.

Frykt for NATO

Selv om folk i Russland tenker på Norge som et broderland, opplever Wæhler at folk i Russland er reelt redd NATO på samme måte som Russland oppleves truende gjennom media i Norge.

-Frykten opplever jeg er gjensidig, at det bygges opp under et trusselbilde på begge sider. Derfor er det så enormt viktig at vi opprettholder regionale småskala samarbeid mellom landene. Og her spiller Barentssekretariatet en stor rolle med direkte støtte fra de tre nordligste fylkene og ikke minst Utenriksdepartementet, sier Wæhler.

Hun mener signaleffekten viser at den norske regjeringen prioriterer russlandsamarbeid i høyeste grad.

-Vi bidrar på menneskelig plan, som igjen kan vise seg å få positive politiske konsekvenser, sier Wæhler som nylig var i Arkhangelsk i forbindelse med prosjektet.

Skaper handlingsrom uten skepsis

Direktør Lars Georg Fordal i Barentssekretariatet mener det å samhandle på områder der både Russland og Norge ser behov, og hvor man i utgangspunktet tenker likt, er og blir en suksess – også for å kunne ta større politiske diskusjoner når det måtte behøves.

-Det har ikke vært store endringer i «folk til folk»-samarbeidet siden handelsblokaden i 2014. Vi har vel så mange prosjekter på gang som før, og det å finne felles utfordringer her nord – og ta tak i dem gjør at vi opprettholder kontakten, skaper tillitt og ikke minst får vi arenaer for kommunikasjon på andre plan, sier direktøren.

Han mener regelmessig kontakt på sikt fører til en trygget i å kunne snakke om også vanskelige tema, og at politikere lettere kan bli enig om de store spørsmålene i et allerede godt samarbeidsklima.

-Eksempelvis er det skal det være et utenriksmøte i Arkhangelsk 18-19 oktober i formannskapet i Barents-samarbeidet som nå går videre til Sverige, sier Fordal.

Hvordan hadde situasjonen mellom Norge og Russland vært uten «folk til folk»-samarbeidet?

-Det er et godt spørsmål. Kanskje hadde relasjonen i større grad vært preget av frykt, skepsis og isolasjon. Gjennom samarbeid ser vi likhet og vi får et visst handlingsrom som sannsynligvis ikke ville vært der uten, sier direktøren.

FAKTA OM "Forbedring av folkehelse i Arkhangelsk"

• Senter for arktisk og global helse koordinerer prosjektet fra norsk side.
• Senteret er en nettverksplattform som gir støtte til nettverksaktiviteter og grenseoverskridende samarbeid innen fagfeltet global helse for forskere og praktikere med base i Norge
• Senteret representerer Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Det helsevitenskapelige fakultet (UiT) og Helse Nord RFH, og tar sikte på å stimulere til internasjonale og tverrfaglige aktiviteter.
• Prosjekt «Forbedring av folkehelse i Arkhangelsk» er fullfinansiert av Barentssekretariatet.
• Samarbeidet er mellom UiT – Norges arktiske universitet og Arkhangelsk Regional Center of Medical Prevention, RASSVET, Arkhangelsk Society of prevention of DEseases og Northern State Medical University