Kronikk: – Ryggraden i norsk beredskap feirer 50 år

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hovedredningssentralene leder og koordinerer alle typer redningsaksjoner på land og sjø, og i luften. Står du fast på en fjelltopp, er det redningslederne ved Hovedredningssentralen som koordinerer arbeidet med å få deg ned. For landredning delegeres arbeidet som regel til politiet, men det er Hovedredningssentralen som har det overordnede ansvaret.

Er du som skipper «i ei knipa» og holder på å reke på land med en fiskebåt, eller et cruiseskip? Det er hovedredningssentralene som kaller ut redningshelikoptre, båter og det som ellers er tilgjengelig av ressurser for å evakuere og berge liv. Trenger du råd om hva du skal gjøre i en kritisk situasjon, er redningslederne tilgjengelig døgnet rundt i et tett samarbeid med stabene på maritim radio. De kan guide deg inn i trygg havn.

Dette er personell som er lommekjent i sitt søk- og redningsområde, som for øvrig strekker seg helt fra Nordsjøen, vestover til Jan Mayen – og nordover til Nordpolen. De enorme avstandene og begrensede ressurser gjør at det stilles store krav både til fagkunnskap og utstrakte samarbeidsevner.

Begrensede ressurser krever tett samvirke, ikke minst med våre naboland. Stabene ved hovedredningssentralene jobber hele tiden med å bygge samarbeidsrelasjoner og utveksle erfaringer, mellom etater og over landegrensene.

Ved Nord universitet har vi hatt gleden av å samarbeide med Hovedredningssentralen for Nord-Norge i utviklingen av innovasjonsnettverket Arctic and North Atlantic Security and Emergency Preparedness Network (ARCSAR). Her medvirker beredskapsaktører og akademiske institusjoner fra åtte land i Arktis og Nord-Atlanteren, og inkluderer også Russland og USA.

Dette arbeidet ledes av staben ved HRS i Bodø, og har mottatt betydelig støtte fra EUs innovasjonsprogram. Nord universitet har utviklet et matchende akademisk nettverk med nærmere 30 universitet i regi av paraplyorganisasjonen UArctic. Her kan vi formidle erfaringer, blant annet fra dette nettverket, til alle land og de fleste regionene i nordområdene.

Gjennom vårt arbeid med sikkerhets- og beredskapsnettverket har vi også status som observatør i Arktisk råds fagkomite for beredskap, der representanter fra norsk beredskap er godt representert. Her gjør Hovedredningssentralen for Nord-Norge en storartet jobb med å videreutvikle det felles søk- og redningsapparatet i de arktiske landene, og med å bygge tillit over landegrensene.

Hovedredningssentralene bidrar jevnlig i redningsaksjoner over landegrensene, ikke minst i russiske sjøområder i nord. Dette så vi nylig i det tragiske båthavariet på grensen mellom Norge og Russland. Det nye redningshelikopteret SAR Queen representerer her et kvantesprang hva angår rekkevidde og utstyr, til glede ikke minst for fiskeflåten i nord.

HRS gjennomfører årlige øvelser med våre naboland, ikke minst gjennom Øvelse Barents. Her har Nord universitetet i samarbeid med UiT etablert en tilsvarende øvelse, Student Barents Rescue, med studenter fra våre nærmeste naboer i øst.

For et universitet som har samfunnssikkerhet som en av fire hovedsatsingsområder legger Nord universitet stor vekt på å utdanne beredskapspersonell med god praksisforståelse. Her er det fantastisk nyttig å ha hovedredningssentralene som fagressurs. Til tross for begrenset bemanning stiller redningsledere og inspektører villig opp for studentene med forelesninger og mentorering i øvelser.

Ved NORDLAB, Nord universitet sitt kompetanseknutepunkt for sikkerhets- og beredskapssamvirke kan vi gjennom avansert simulatorteknologi koble opp Hovedredningssentralen for Nord-Norge med universiteter i hele Europa og store deler av Asia. Her kan vi gjenskape kritiske situasjoner som studentene kan få prøve ut sin kunnskap på.

Dette gir en fantastisk læringsplattform for alle, og en god formidlingsplattform for norsk redningstjeneste. Nord universitet er sammen med HRS representert i regjeringens utvalg for å vurdere sikkerhet og beredskap knyttet til cruiseaktiviteten i nord. Her ser vi at det er behov for ytterligere innsats både hva angår beredskapskompetanse ombord i fartøyene, og mer kunnskap om risiko i nordområdene.

Her må det bygges kunnskap, og en må styrke formidlingen av denne, ikke minst til rederier og sjøfolk.

Det er derfor svært viktig at hovedredningssentralene også får utvikle seg videre som fagmiljøer og som fagressurs for hele beredskapsapparatet. Blant annet er det viktig at HRS får muligheter til å analysere og bygge kompetanse ut fra alle de redningsaksjoner de er involvert i, og å spre denne, blant annet gjennom akademia og målrettede øvelser.

Et offentlig utvalg foreslo for noen år siden et analysesenter ved Hovedredningssentralen for Nord-Norge. Siden har lite skjedd.

En passende gave fra regjeringen til 50-årsjubilanten ville være å få etablert dette analysesenteret med de nødvendige formidlingskapasiteter, til glede for alle som er opptatt av god beredskap i Norge, og ikke minst for alle oss som er avhengige av denne beredskapen.