Russiske forskningskip innvilget tokt i norske farvann

Både politikere og forskere har tidligere advart mot å gi russiske forskningsskip tillatelse til tokt ved Svalbard.

Tross tidligere advarsler har norske myndigheter innvilget en rekke forskningstokt. 

Denne gangen har forskningsskipet "Dalnie Zelntsy" fått tillatelse til et tokt i norske havområder. Skipet skulle gjennomføre et drøye to måneders langt forskningstokt ved Svalbard. 

Det russiske skipet eies av Murmansk marinbiologiske institutt.

På tokt i flere perioder

Toktet var planlagt fra 23. februar til 30. april og skulle ifølge søknaden gjennomføres langs Kola-transektet i norsk økonomisk sone ved fastlands-Norge og i fiskevernsonen ved Svalbard. 

Ifølge den russiske ambassaden er formålet med toktet å foreta prøvetakning i vannsøylen, CTD-profilering og innhenting av bunnprøver. 

Skipet har vært på tokt i Norge i flere perioder både i 2022 og 2023.

– I FNs havrettskonvensjon er det fastsatt at alle stater skal ha rett til å drive vitenskapelig havforskning med forbehold om de rettigheter og plikter andre stater har.

Det skriver statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i en e-post til High North News.

Havrettskonvensjonen er en slags grunnlov for havet som sørger for felles regler for bruk av havet.

Gjør ikke forskjellsbehandling

– Vi behandler russiske søknader på linje med andre land, på en forutsigbar og korrekt måte i tråd med havretten.

Hittil i 2024 har Utenriksdepartementet behandlet søknader om russiske forskningstokt med tre fartøy i norske farvann.

Havforskningsfartøyet "Dalnie Zelentsy", polarforskningsfartøyet "Severyi Polus" og fiskeriforskningsfartøyet "Vilnius". Sistnevnte har fått tillatelse til et tokt i perioden 1. februar til 31. mars og 1. august til 31. oktober inneværende år. 

– Utenriksdepartementet følger situasjonen i våre nærområder og er godt kjent med at aktivitet som i utgangspunktet er lovlig, kan bli utnyttet til formål som kan skade vår nasjonale sikkerhet og norske interesser. Dette arbeider norske myndigheter, som Forsvaret, Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste, med å forebygge og forhindre.

Mener det er riktig avgjørelse

– Det er forholdsvis lite detaljer om innholdet i forskningen som skal drives. Fartøyet "Dalnie Zelentsy" har hatt mange slike forskningstokt, særlig i farvannet rundt Svalbard tidligere, så vidt jeg kan bedømme er dette en troverdig søknad. 

Det sier seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Arild Moe. Forskeren mener det er riktig av Norge å innvilge Russlands søknad.

– Den praksisen som Norge følger her er helt i tråd med havrettskonvensjonen, sier Moe. 

– Det er ikke en absolutt rett for et fremmeds lands forskningsfartøy å drive innenfor den økonomiske sonen, men som en hovedregel skal det gis tillatelse hvis det gjennomføres på en forsvarlig måte og dersom hensikten er å drive forskning, og ikke for å drive ressurskartlegging på norsk side.

Moe påpeker at det står eksplisitt i søknaden fra den russiske ambassaden at det ikke skal gjennomføres ressurskartlegging. 

– Vanlig praksis

Moe mener det er prinsipielt riktig av Norge å innvilge søknaden til "Dalnie Zelentsy", men understreker at alle søknader må behandles individuelt. 

– Det er helt i tråd med vanlige prinsipper, men det er klart at mye sees i et annet lys med dagens situasjon. Mange vil spørre seg om et slikt tokt kan brukes til andre ting, som er skadelig for norske interesser.

– Det kan være vanskelig å si noe om på forhånd. Men hvis det lot seg påvise at et skip har drevet med etterretningsvirksomhet vil det være grunnlag for avslag ved et senere tidspunkt. Jeg kjenner ikke til at dette fartøyet har vært involvert i noe slikt.

Dersom Norge hadde avslått søknaden ville det markert mistenksomhet overfor Russland, ifølge Moe. 

– Dersom man fra norsk side sier nei burde ikke det være en kjempesak, men det ville vært en ytterligere markering av at man ser på Russland med større mistenksomhet. 

– Russerne har vært meget tilbakeholdene med å gi tillatelse til forskning i deres økonomiske sone, så de har ikke så mye å klage over.

Men har vi grunn til å bekymre oss? 

– Ikke akkurat når det gjelder dette fartøyet, avslutter Arild Moe.