Russerne vil ha Forsvaret inn i Arktisk beredskap til sjøs

Reykjavik: - Arktisk sikkerhet og beredskap til havs handler om å redde liv – uansett hvor menneskene kommer fra. Det handler om minutter og sekunder, og om å kunne trykke på knappen som gjør at vi får kontakt over landegrensene. Det sier Russlands ambassadør på Island, Anton V. Vasiliev. Nå vil han også ha Forsvaret med i det internasjonale redningsarbeidet.

I forrige uke deltok Vasiliev, sammen med representanter for en rekke arktiske land, på en maritim beredskapskonferanse i Reykjavik. Konferansen, som ble arrangert av Marpart-nettverket, var spesielt rettet mot sikkerhet og beredskap knyttet til en økende cruisetrafikk i Arktis.

Internasjonal dialog viktig

Professor Odd Jarl Borch ved Nord Universitet leder Marpart-prosjektet. Han understreker overfor High North News betydningen av internasjonalt samarbeid knyttet til sivil beredskap, både når det gjelder søk og redning, oljevernberedskap og terrortrusselen.

Det samme understreker ambassadør Anton V. Vasiliev, som også vil ha et internasjonalt militært samarbeid om beredskap i nord.

- Heldigvis har vi ikke hatt store katastrofer til sjøs, men vi har trent sammen for å styrke beredskapen. Også militærets rolle i dette arbeidet er viktig og avgjørende for redningsarbeidet. Derfor bør også Forsvaret trekkes inn i dette arbeidet, sier Vasiliev.

Ingen umiddelbar terrorfare

Også visepolitidirektør i Politidirektoratet, Ann-Kristin Kvilekval, var under konferansen opptatt av forholdet mellom politi og forsvar i beredskapssammenheng.

- Dette er komplisert, og det er derfor nedsatt en gruppe som ser på disse spørsmålene. I tillegg er det nå årlige møter på toppnivå mellom forsvar og politi, sier Kvilekval, som selv er politiets liasonoffiser i Forsvaret. Også Forsvaret har en tilsvarende ordning i politiet.

Kvilekval har også lett etter analyser av en mulig terrorfare til sjøs i arktiske områder.

- Ekstreme islamske miljø nevner verken hav eller Arktis i det som finnes av åpne kilder. Utfordringen nå er enkeltpersoner som begår terrorhandlinger, og om disse har kapasitet til å operere til sjøs. Her har ikke internasjonal etterretning noe svar, men spørsmålet stilles. Muligheten til å begå terror til sjøs stoppes uansett ikke av de tre viktigste faktorene; tid, distanse og vær. Derimot påvirkes beredskapen og muligheten til å nå fram etter en eventuell terrorhandling nettopp av disse faktorene, sier Kvilekval.

Fjerne nasjonale barrierer

- Jeg finner ingen rapporter som omtaler terror til havs, og derfor heller ingen rapporter som snakker spesifikt om arktiske farvann. Vårt mål er å forhindre en slik krise, sier Ann-Kristin Kvilekval.

Det samme sier professor Odd Jarl Borch.

- Hovedmålet med arbeidet er selvfølgelig å unngå ulykker til sjøs. Men for oss er det likevel viktig å definere eventuelle institusjonelle barrierer for et internasjonal samarbeid på dette området. Det handler for eksempel om kulturelle eller fysiske barrierer for kommunikasjon, eller politisk turbulens, som sanksjoner, som eventuelt begrenser samarbeidet, sier Odd Jarl Borch.

Marpart er et større forsknings- og utviklingsprosjekt for samarbeid om beredskap i nordområdene. Prosjektet som ledes av Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen ved Nord Universitet. 18 universitet deltar i prosjektet. På nasjonalt nivå deltar Norge, Russland, Island, Grønland, Danmark, Sverige, Canada og USA.