Røyeoppdrett på Svalbard – nok en mulighet

Svalbardsamfunnet leter etter nye bein å stå på nå når kullproduksjonen ligger med brukket rygg. Røyeoppdrett kan være en av flere muligheter.

Det er Akvapan-niva som står bak (de fornyede) planene om å gjennomføre en såkalt mulighetsstudie for røyeoppdrett på Svalbard.

Analysere betingelsene

-Det vi gjerne vil se på er forvaltningsmessige og miljømessige forhold, hvilke ressurser som trengs (vann, spillvarme etc.), vi må se på produksjonsbetingelser, distribusjonsmuligheter og selvsagt lønnsomheten basert på de foreliggende faktorene, sier Guttorm Christensen i Akvaplan-niva til High North News.

Christensen er avdelingsleder for kyst- og ferskvannsmiljø, og jobber for øyeblikket med å finansiere en mulighetsstudie.

Nei fra departementet – i 1998

-Røyeoppdrett på Svalbard har vært diskutert tidligere, tilbake i 1998, men fikk da tommelen ned fra Miljøverndepartementet, forteller Christensen.

-I begrunnelsen fra departementet her det bl.a.: Departementet viser til erfaringer fra oppdrettsvirksomhet på fastlandet, der ingen anlegg hittil er garantert fri for utvikling av sykdommer, rømming og smittespredning. Slike risiki vil også være tilstede ved det omsøkte oppdrettsanlegget på Svalbard. Dette er en sjanse man ikke kan ta med den unike røyearten på Svalbard.

Null utslipp fra anlegget

-Hva er det som tilsier at myndighetene vil ha en annen innstilling til røyeoppdrett nå?

-Ting har endret seg siden 1998. Teknologien innenfor oppdrett er videreutviklet, og det vi foreslår nå er et landbasert oppdrettsanlegg uten utslipp til miljøet. Videre så er jo situasjonen i Longyearbyen og på Svalbard dramatisk endret, ettersom kullproduksjonen er på vei ut.

Forskning som satsingsområde

Det anlegget vi skisserer vil kunne kobles opp mot det ypperste av den forskningen som skjer på området. Det kan bli et pilotprosjekt som kan eksporteres også til andre kalde land, for eksempel til Nord-Russland.

Guttorm Christensen peker også på at norske myndigheter gang på gang har understreket at nettopp forskning må bli en av bærebjelkene for fremtidig utvikling på Svalbard.

-Her har vi et prosjekt som kan trekke på eksisterende topp kompetanse i Nord-Norge, og ikke minst UNIS (Universitetssenteret på Svalbard), for å videreutvikle røyeoppdrett som næring, sier avdelingsleder i Akvaplan-niva, Guttorm Christensen.

Røyeprosjektet på Svalbard:

• Biologi: Kartlegging av egnete lokale røyebestander som kan levere stamfisk. Produksjon av egg, yngel og matfisk, sykdomsforebygging, avl og fôr, avløpshåndtering.
• Teknologi: Aktuelle produksjonskonsept (kar, merder, lengdestrømsrenner, annet) arealbehov, fersk-/saltvannsbehov, vannkvalitet inn/i anlegg/avløp, produksjonsprotokoller, bruk av overskuddsvarme.
• Bedrift: Pilotskala anlegg, plan for oppskalering, eiermodeller, verdikjede, produksjon (utstyr, emballasje, transport), demoanlegg med utstilling og restaurant (mini Polaria?).
• Marked: Typer produkt, lokalt marked, eksport, test i ulik markeder, potensial for andre arter i fremtidig oppdrett.
• Samfunn: Sysselsetting, produkter, imagebygging, kortreiste delikatesser til langtreisende turister, ringvirkninger.