Persson tror på nordområdene, men er urolig for Russland

Tidligere statsminister Gøran Persson, som i disse dager omtales som en aktuell kandidat til jobben som utenriksminister i Sverige, ser både muligheter og grunn til bekymring i nordområdene.

Da High North News snakker med Persson  – i forbindelse med konferansen Industri 2014 som går av stabelen i Bodø, uttrykker han at en videre satsing i nordområdene er viktig:

- Jeg tror at denne delen av Europa - med den utviklingen som er - har veldig gode forutsetninger.

Rikdommen av fornybare ressursser

- Først og fremst er den rik på råvarer og ressurser. Det andre er infrastrukturen - altså at om den kobles til omverdenen - så blir alt bedre. Ikke minst betyr nettet uhyggelig mye for å drive kommersiell virksomhet i denne delen av Europa, sier han.

- Det tredje er at veldig mye av det man sysler med her oppe er fornybart, sier Persson som i dag er senior advisor i det nordiske kommunikasjonsbyrået JKL Group.

- Jeg har en veldig, veldig sterk tro på fiskets betydning, både som grunnleggende ressurs i industriell virksomhet, og som matforsyning. Det er fortsatt ikke fullt utnyttet i Norge, og det synes jeg er merkelig, sier Persson, som var statsminister i Sverige i tiårsperioden 1996 til 2006.

- Kan bli verre i Russland

Et annet tema som opptar Persson er den politiske utviklingen i - og rundt - Russland:
 
- Ja, det er jo også nordområdene. Jeg er bekymret for den russiske utviklingen, sier han til High North News.

- Det kan bli verre, fortsetter han og utdyper:

- Det finnes en risiko for at når den innenriks utviklingen blir dårlig – når arbeidsledigheten stiger i Russland, økonomien blir dårligere, og mennesker får det dårligere - så retter man fokuset utover, mot konflikter med naboene i stedet. Der er en kjent metode, og den kan fort bli tatt i bruk. Da har vi ytterligere bekymringer foran oss, og det rammer Europa veldig hardt, selv om det også rammer Russland hardere. Vi er jo avhengige av hverandre. I det perspektivet, så er det uhyggelig viktig at Norge fikk i stand denne overenskomsten om grensene oppe i Barentsregionen. Tenk om det spørsmålet skulle vært oppe nå.

- Det ville være veldig tragisk om det nå ville falle tilbake til kalde krigs-tilstander igjen, men jeg kan ikke utelukke at vi får en ytterligere forverring, legger han til.

Trekkes med om vi vil eller ikke

- Da dras vi med - selv om vi tenker at vi ikke er direkte innblandet i det, så påvirkes vi av det. Ta våre finske venner, og se på hvor vanskelig de har det nå. De har det kjempetøft. Ta min nabo hjemme på landet, for eksempel, som driver med melkeproduksjon. Melkeprisene han må forholde seg til raser nedover fordi Russland har satt ned importforbud mot melkeprodukter.

- Alt henger sammen; vi er integrerte deler av dette. Det må vi forstå. Og Russland er en for stor aktør til at vi kan overse landet. På den andre siden bør Russland aldri bli så stor at de selv kan få bestemme spillereglene. Men de har det selvbildet, og det er problemet. Putin må forstå at han er en «putte», sier Persson.

Etter nedtur følger opptur?

Da han foran de mange tilhørerne fra norsk industribransje åpnet temabolken «Europa i endring – hvordan kan industrien være en del av løsningen», startet han med å sette det hele i internasjonalt perspektiv:

- Det finnes forsamlinger i verden jeg har møtt som har det verre enn dere. La det være en påminnelse om takknemlighet og ydmykhet, for det er ikke sikkert det varer.

Mannen som kan bli Sveriges nye utenriksminister - om det går den veien - mener man i Norge har en altfor sterk tilbøyelighet til å tro at en økonomisk nedtur alltid vil avløses av en opptur.

- Men det er slettes ikke sikkert tilvekst-dippen er midlertidig, sier Persson, før han fortsetter.

- Deres oljefond er et mesterverk som det er fristende å ta mye ut av. Men når jeg ser deres statsfinanser, ser jeg hvor avhengige dere er av oljefondet. Det neste store spørsmålet blir hvordan dere skal finansiere deres virksomhet når oljevirksomheten ikke lenger finansierer den, sier han og fortsetter:

- Når olje- og gassinntektene går ned, og når underskuddet vokser frem, sitter man i en nedadgående spiral. Det store spørsmålet er hvordan man kan utvikle en konkurransekraftig industri. I Sverige er vi også prisgitt naturen, for der er det skogen som er vår olje.

- Norsk eksportindustri må ta nye markedsandeler, klargjør han.

Må bygge videre på det gamle

- Det nytter ikke å vente og komme for sent, for det straffer seg. Men jobben er langt fra lett, for det er mange konkurrenter som er villige til å gjøre den samme jobben, for halve lønna, oppsummerer han.

Foran de mange bedriftslederne i norsk industri gjør Persson det klinkende klart at det han ser på som løsningen, er at norsk industri må bygge videre på det som er allerede er landets naturlige forutsetninger.

Og med det, også de norske fiskeriene – og den norske laksen:

- Hvorfor snakker dere ikke mer om fisken, spør han, med stort engasjement.

- Ser man kjapt på tallene, så ser man at det er fremtidsrettet. Laksen har en lang og sofistikert ferd over hele verden, og har gjerne vært innom både Kina og andre steder, før jeg kjøper det i Stockholm i Sverige.

Ellers mener Persson de mange politiske stemmene som roper opp med buskap a la «vi skal bli best på forskning», heller burde konsentrere seg om å rette fokuset på hvordan det allerede presteres.

- Det er der diskusjonen bør være, så kan man heller diskutere om ressursene går dit de skal, sier Persson engasjert.

- Det finnes ingenting farligere enn å la politikere bestemme hvilke sektorer man skal satse på. Det er det markedet som skal få styre, fortsetter han.