Nye rekorder for eksport av sild og makrell i juli

Administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd.

I en roligere periode for mange av de største fiskeartene som eksporteres, med relativt lave volumer, viser juli eksportrekorder for sild og makrell, sier administrerende direktør Christian Chramer i Sjømatrådet. (Foto: Knut Åserud / Norges sjømatråd).

Juli er vanligvis den måneden i året det eksporteres minst sild. I år er imidlertid eksporten høyere enn både i april, mai og juni. 

I juli eksporterte Norge over 9200 tonn makrell til en verdi av 220 millioner kroner. Verdien økte med hele 50 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor, melder Norges sjømatråd i en pressemelding.  

Med dette settes også ny verdirekord for eksport av makrell i juli. Forrige rekord lå på 172 millioner og er fra 2021. 

Den økte eksportverdien kommer av et solid volum kombinert med ny prisrekord for juli måned på 22,73 kroner per kilo. Når det gjelder eksportvolumet er veksten på 39 prosent.

Det meldes om god etterspørsel etter den norske sommermakrellen blant annet som et resultat av at Island og Færøyene har startet sitt makrellfiske senere enn vanlig, og det islandske fiskeriet ligger godt bak fjoråret, sier Sjømatrådets Jan Eirik Johnsen,  ansvarlig for pelagiske arter.

Krevende makrellfiske i nord

Ifølge Sjømatrådet er juli og juni de månedene med lavest eksport av makrell, og domineres av makrellfisket i Nord-Norge. De viser til at fiskeriet i nord har vært krevende, og det er landet 7 800 tonn så langt i år, mot 8 600 tonn i fjor.

Samtidig har det vært stor makrell som har vært fisket i nord, med et snitt på over 550 gram. Dette ligger godt over det som er vanlig fra dette området med et snitt på rundt 480 gram.

Kort om makrell

  • Makrellen er en av Norges viktigste og mest verdifulle fiskebestander. 
  • Etter gyting vandrer den voksne makrellen til Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder for å beite. De siste årene har vandringsmønsteret og utbredelsen om sommeren endret seg kraftig med betydelig større makrelltettheter i sentrale og nordlige deler av Norskehavet. Vandringsmønsteret til makrellen strekker seg nå langt inn i Svalbardsonen.

Kilde: Havforskningsinstituttet.

Rekordpriser for sild

Norges sjømatråd melder også om en god juli for eksport av sild, som vanligvis er den måneden i året det eksporteres minst sild.

 I år er eksporten høyere enn både i april, mai og juni og skyldes to ting:

  • Lave kvoter på norsk vårgytende sild (NVG), som fanges på høsten og vinteren.
  • En økning i kvoten på nordsjøsild, som hovedsakelig fangstes fra mai og gjennom sommeren. I år kom nordsjøsildesesongen sent i gang, noe som har skjøvet mer av eksporten, som vanligvis er i mai og juni, inn i juli.

Ifølge Sjømatrådet eksporterte Norge 10 734 tonn sild til en verdi av 211 millioner kroner i juli. Verdien økte med 19 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Volumet falt med 2 prosent

En svak norsk krone bidrar til prisnivået på sild, men er ikke hovedforklaringen. For juli ser vi at valuta bidrar med 4 prosent, mens økt pris bidrar med hele 12 prosent, når vi sammenligner med juli i fjor. En lav totalkvote på sild er den viktigste faktoren bak de høye prisene. I tillegg bidrar drar høye priser til mel og olje også opp prisene for sild som går til konsum, forklarer Johnsen.

Kort om nordsjøsild og norsk vårgytende sild (NVG)

  • Nordsjøsild er en pelagisk stimfisk som finnes i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. Det er både høst-, vinter- og vårgytende sild i området, men den høstgytende nordsjøsilda dominerer.
  • Det er flere nasjoner som fisker sild i Nordsjøen. Norge, Danmark og Nederland tar brorparten av fangstene. 
  • Den norske vårgytende silda har hovedgyting utenfor Møre i februar–mars, men gyter også langs kysten av Nordland og Vesterålen.
  • Etter gyting drar den voksne silda ut i Norskehavet på en lang vandring for å finne mat. I september–oktober samles silda utenfor Troms og Finnmark der den overvintrer, for så å vandre sørover igjen langs kysten i januar for å gyte.

Kilde: Havforskningsinstituttet.

Nøkkelord