Norge og Storbritannia styrker strategisk samarbeid om forsvar og sikkerhet i nord
Framover vil Norge og Storbritannia investere ytterligere i forsvars- og sikkerhetssamarbeid i nordområdene, framgår det i en fersk strategisk partnerskapsavtale mellom landene. – Nå styrker vi båndene ytterligere i en krevende tid, sier statsminister Støre.
Mandag signerte Norge og Storbritannias statsministre, Jonas Gahr Støre og Keir Starmer, en ny strategisk partnerskapsavtale mellom landene.
– Storbritannia er en av Norges aller viktigste allierte. Nå styrker vi båndene ytterligere i en krevende tid. Den nye samarbeidsavtalen gir oss retning for å jobbe sammen for våre felles interesser, som forsvar og sikkerhet, energi og grønn omstilling, sier Støre.
Den overordnede partnerskapsavtalen innebærer blant annet Storbritannia og Norge fornyer sin avtale om forsvarssamarbeid og norsk deltakelse i den britiskledede hangarskipgruppen, ifølge Statsministerens kontor.
– Storbritannia og Norge er nære naboland med Nordsjøen mellom oss. Vi deler historie og demokratiske verdier, og et ansvar for nordområdene, stabilitet og sikkerhet i Europa, fortsetter Støre.
Nordlig fokus
Dette felles ansvaret for nordområdene og transatlantisk stabilitet og sikkerhet understrekes også eksplisitt i avtalen.
– Norge og Storbritannia vil fortsette å investere i vårt unike strategiske samarbeid i nordområdene, Nord-Atlanteren og utover, framholdes det i fortsettelsen.
I september tok utenriksminister Espen Barth Eide imot sin britiske kollega David Lammy i Bodø for å drøfte blant annet forsvars- og sikkerhetssamarbeid i nord. De to besøkte Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.
– Storbritannias forhold til Norge som en nøkkel-alliert i forsvaret av Natos nordlige flanke har aldri vært viktigere, sa Lammy.
Mer om avtalen
Mer generelt sier landene at de vil fordype sitt bilaterale forsvarssamarbeid på tvers av alle militære domener, samt innenfor forsvarsindustri.
– Vi vil sikre at dette underbygges av strukturer som fremmer enda større evne til samvirke mellom våre væpnede styrker, en felles forståelse av trusler og felles utvikling av kapabiliteter, heter det i avtalen.
Nato og Joint Expeditionary Force, den britiskledede hurtigreaksjonsstyrken som Norge deltar i, trekkes dessuten fram som sentrale multilaterale samarbeidsfora.
I tillegg legger Storbritannia og Norge vekt på å styrke sine kapabiliteter for å avskrekke og kunne stå imot hybride trusler, som innblanding i demokratiske prosesser, spionasje, desinformasjon, cyberangrep og fiendtlige utenlandske direkteinvesteringer.
– Vi vil styrke vårt samarbeid for å møte disse utfordringene ved å dele informasjon og beste praksis, både bilateralt og regionalt, sier landene.
De andre nøkkelområdene i det nye strategiske partnerskapet er energi og klima.
Forsvarskommisjonen om Storbritannia
· «Vi bør fordype samarbeidet med våre viktigste allierte, som USA, Storbritannia og Tyskland og landene i Norden», anbefalte Forsvarskommisjonen i sin rapport av våren 2023. Den trekker fram både gunstige og usikre aspekter ved Storbritannia som samarbeidspartner:
· «Storbritannia har satt sin kurs som et sterkt og tydelig Nato-medlem med blant annet tydelig sikkerhetspolitisk prioritering av Nord-Europa og nordområdene. Landet har globale ambisjoner, og en målsetting om fortsatt satsing på forsvar,» skriver kommisjonen og fortsetter:
· «Samtidig har konsekvensene av Brexit, ettervirkningene av pandemien og krigen i Ukraina ført landet inn i en meget krevende økonomisk og politisk situasjon. En eventuell løsrivelse av Skottland og/eller Nord-Irland kan ikke utelukkes, og det vil forverre situasjonen ytterligere.»