Debattinnlegg: Nordland SV krever en ny Nord-Norgeplan
Nord-Norge er et internasjonalt geopolitisk sentrum, men behandles som en periferi av norske myndigheter, mener Christian Torset i Nordland SV. (Kart: CIA World Fact Book)
Det var en gang en tid hvor bosetting i nord var sett på som viktig. I festtaler fastholdes dette fortsatt, men tiden hvor dette faktisk var en realitet er forbi. Det er på tide å gjenreise Nord-Norge, mener Christian Torset, gruppeleder for SV på fylkestinget i Nordland.
Dette er et debattinnlegg. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.
Nord-Norge er den landsdelen i Norge som har hatt svakest samfunnsutvikling siste 40 år. Der Norges befolkning i perioden har økt, har den nordligste landsdelens befolkning stått på stedet hvil. Befolkningen i Nord-Norge har sunket og utgjør under ni prosent av Norges innbyggere. Bosatte i nord er også eldre, bor mer spredt og lenger unna offentlige tilbud enn resten av landet.
Utviklingen er resultat av politiske beslutninger. Den nordnorske andelen av samferdselsmidler er lavere enn hva befolkningstallet skulle tilsi. De to nordligste fylkene er dessuten de eneste som ikke er tilknyttet jernbanenettet. Velferds- og bemanningsproblemene vi ser i hele landet er ekstra stor i distriktene, og aller størst i nord.
Kuttene i helsevesenet følger befolkningsutviklingen og er dermed mest ekstrem i nord. Det er ingen steder i landet hvor avstanden til sykehus er så stor som i nord. Fiskeripolitikken har svekket kystsamfunn i nord, og styrket kapitalsterke miljøer andre steder.
Jordbrukspolitikken har ført til omfattende nedbygging av det arktiske landbruk, og landsdelen er nå ikke lenger selvforsynt på noe så grunnleggende som poteter. Matkriseberedskapen er i deler av landsdelen tre dager.
Og der utviklingen preges av forfall øker også konfliktene, noe den samiske befolkning til de grader er offer for i dag, et folk som i lang tid har blitt utsatt for statlig angrep på språk, kultur og land.
Den fragmenterte stat fortsetter å føre en politikk som peker i retning av fortsatt negativ samfunnsutvikling.
Samtidig er landsdelen den rikeste av alle på naturressurser, både fornybare og ikke-fornybare. Mye av Norges grønne skifte handler nettopp om å utvikle næringer med utgangspunkt i nordnorske ressurser.
Utvidelsen av NATO og den nye geopolitiske situasjonen burde være en mulighet til nyorientering, men den fragmenterte stat fortsetter å føre en politikk som peker i retning av fortsatt negativ samfunnsutvikling.
Nord-Norge har betydning både for Norge som nasjon, og for våre nærmeste allierte. Det er i nord vi er nabo med Russland og har fått to nye medlemmer i NATO. I nordområdene er det også stadig hyppigere friksjon og posisjonering mellom de ulike stormaktene. Det er i nord vi er nærmeste nabo til Russland, med deres bastionforsvar og verdens største ansamling av atomvåpen.
Nordområdene blir ytterligere aktualisert av Russlands satsing på Nordøstpassasjen som sjørute til Asia. Dette skjer i samarbeid med Kina, som har sine egne ambisjoner gjennom sin «Belt and Road Initiative» og den «polare silkeveien». Geopolitisk er ikke Nord-Norge en utkant, men tvert imot et sentrum i det internasjonale spillet mellom stormaktene.
Det finnes ingen annen måte å snu samfunnsutviklingen i nord på enn gjennom en koordinert statlig innsats. Nordland SV mener derfor tiden er moden for en Nord-Norgeplan, hvor det etableres overordnede mål om blant annet befolkningsvekst, næringsutvikling, infrastruktur, matsikkerhet og styrking av den spredte bosettinga i nord.
Disse målene skal deretter være utgangspunktet for øvrig sektorinnsats, og dette arbeidet må koordineres av statsministerens kontor i dialog med landsdelen og Sametinget.
