Statsministeren: Deler Totalberedskapskommisjonens alvorsforståelse

Engelsk versjon.

Nå er det alvor, understreker Totalberedskapskommisjonen og framholder at «styrket beredskap i nord er av særlig stor betydning».

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og hans regjering har fått tid til å la kommisjonens rapport, som kom i sommer, synke inn.

Så er spørsmålet: Hvordan møter statsministeren nå dette alvoret i nord?

– Jeg er enig med Totalberedskapskommisjonen i at situasjonen er alvorlig. Det er den i hele Europa og i Norge, som grenser til et Russland som fører krig mot et annet naboland. Nå har Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonens rapporter vært på høring. Framover skal vi oppsummere disse og høringssvar i arbeidet med både beredskaps- og forsvarsplaner, sier Støre til High North News på konferansen Agenda Nord-Norge.

– Regjeringa har fra dag én vært opptatt av å styrke det militære forsvarets operative evne og ansette flere folk. Vi har gjort mange grep innenfor forsvarssektoren, men Totalforsvarskommisjonen peker jo på samspillet mellom sivilsamfunnet og beredskapsetatene – og dette er noe vi må jobbe med hele tida.

– I nord handler styrket beredskap også om å stanse fraflyttinga og øke bolysten. Arbeid med dette må gjøres på mange ulike fronter – fra utvikling av velferdstilbud, som gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms og billigere barnehagepriser for alle, til rimeligere flybilletter. Det trengs mange enkelttiltak.

Fordrer ikke akutte tiltak

«Den demografiske utviklingen, de lange avstandene og områdets sikkerhetspolitiske betydning, gjør nordområdene sårbare ved utforutsette hendelser – og bidrar til at enkelte beredskapsutfordringer er tydeligere og mer presserende i denne regionen sammenliknet med resten av landet», skriver Totalberedskapskommisjonen.

Fraflyttinga fra nord fortsetter, og de som velger å bo i landsdelen blir eldre. Vippepunktet med flere innbyggere over 65 år enn under er allerede nådd i Nordland – med Troms og Finnmark hakk i hæl, viser Konjunkturbarometeret for Nord-Norge 2023.

Har regjeringa på gang noen nye tiltak for styrket sivil beredskap i nord som vil kunne ha rask virkning?

– Dette er ikke en situasjon som handler om akutte tiltak. Det handler generelt om å styrke beredskapen og utholdenheten til hele landet når det gjelder å håndtere krisesituasjoner – som kan følge av klimaendringer og ekstremvær, men også av den sikkerhetspolitiske situasjonen, svarer statsministeren. 

– Jeg vil advare mot at man trekker fram enkelttiltak med stor hast. Her gjelder det å tenke systematisk. Blant annet må vi finne fram til gode svar på situasjonen i Helse Nord, som sikrer likeverdige og trygge helsetilbud. Dette er en viktig og prioritert oppgave for regjeringa. Vi må bruke den tida vi trenger for å komme fram til gode løsninger.

Beredskapen i helsevesenet

Helseberedskapen i nord er nettopp et særlig aktuelt tema da Helse Nord for tida utreder funksjons- og oppgavedelinga mellom landsdelens sykehus. Blant annet vurderes kutt i akutt- og fødetilbud ved flere sykehus, som i Kirkenes, Narvik, Lofoten og på Helgeland.

– Utfordringene i nord er større enn i andre deler av landet. Vi har 1000 ubesatte stillinger, og en anstrengt økonomi. Helse Nord må foreta en gjennomgang av situasjonen – det har de fått et oppdrag om, og det er helt riktig at de skal gjøre. Så skal vi ta beslutninger i tur og orden, sier Støre. 

Neste tirsdag legger Helse Nords arbeidsgrupper fram sine anbefalinger. Disse vil inngå i grunnlaget for å utforme en helhetlig plan, som styret i helseforetaket vil ta beslutning om 20. desember. Planen vil så sendes på høring, og styret skal fatte et endelig vedtak sent i april. 

Helseberedskap i nord krever spesiell oppmerksomhet i lys av regionens avhengighet av flytransport og sikkerhetspolitiske betydning, mener Totalberedskapskommisjonen – og etterlyser tydeligere nasjonale føringer og ambisjoner for helseberedskapen.

Kommisjonen anbefaler konkret at nasjonal sikkerhet og forsvarsevne skal inngå i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap i Troms og Finnmark vurderes. Vil dette legges til grunn av regjeringa? 

– Dette mener jeg er et viktig perspektiv. Hele beredskap- og sikkerhetsbehovet må ses i sammenheng når vi både planlegger samferdsel, helse og energi. Det kan jeg bekrefte, men de konkrete løsningene på det må vi komme tilbake til, svarer statsministeren.

Nasjonal tiltakssone og skatt

En nasjonal tiltakssone bør opprettes i Finnmark og Nord-Troms med utgangspunkt i Natos syv grunnleggende forventninger til robuste kritiske samfunnsfunksjoner, tilrår også Totalberedskapskommisjonen.

Robusthet forventes blant annet innenfor helse og andre kritiske offentlige tjenester; forsyning av kraft, mat og vann, samt kommunikasjons- og transportsystemer.

«En slik tiltakssone må inkludere en økonomisk tiltakspakke for å styrke offentlig sektor, infrastruktur, forskning, utdanning og næringslivet i regionen,» skriver kommisjonen.

Hvordan stiller regjeringa seg til denne anbefalinga fra kommisjonen?

– Nå har kommisjonens rapport nylig vært på høring, og så eksisterer det allerede en tiltakssone i Finnmark og Nord-Troms som skal legge bedre til rette for bosetting og næringsaktivitet i regionen. Innenfor denne sonen har vi gjort flere ting, som å sikre gratis barnehage og øke fradrag for studielån. Vi har også lagt fram en pakke for å bygge ut mer kraft og nett i Finnmark. Det er svært viktig for alle spørsmål som vi snakker om nå at det er nok kraft til både eksisterende og ny næringsvirksomhet. Dette er igjen en illustrasjon på at det må jobbes systematisk, framholder Støre.

Her kan det legges til at Totalberedskapskommisjonen trass i eksisterende tiltakssone finner det «nødvendig med en satsing på tvers av sektorer for å stimulere til aktivitet og for å styrke beredskapen i området.»

I en slik systematisk gjennomgang som du skisserer, vil et grep som det å fjerne store deler av inntektsskatten i hele Nord-Norge bli tatt i nærmere betraktning?

– Vi har flere grep i forhold til skatt og arbeidsgiveravgift i nord, men det grepet du peker på der er ikke noe vi nå har til konkret vurdering.

Nedtonet beredskapsretorikk

På scenen under Agenda Nord-Norge får også Støre et kort, men alvorstungt spørsmål fra debattleder Amund Trellevik: Er Norge klar for strid?  

– En tidligere forsvarssjef sa for noen år siden at Norge lever i dyp fred. Er ikke det bra? Nei, for dyp fred minner mer om en søvntilstand. Jeg mener at vi ikke skal si til våre landsmenn og -kvinner at vi skal gjøre oss klare til krig. Men beredskapsmyndighetene har oppfordret folk til å tenke gjennom hva de på kjøkkenet eller i spiskammerset. Man bør ha ekstra vann og hermetikk i tilfelle en krise oppstår som følger av ekstremvær eller andre ting. Mange vil ha fått brosjyrer i postkassen med denne typen gode råd om egenberedskap, sier statsministeren og fortsetter:

– I Sverige brukes formuleringen ‘när kriget kommer’ i liknende brosjyrer, har jeg hørt. Hvis vi hadde sendt ut brosjyrer i Norge i dag med tekst som ‘her er gode tips når krigen kommer’, ville det ikke stemt med hvordan vi opplever at situasjonen er. Men problemstillinger i dagens verden rundt klima, ekstremvær og sikkerhet gjør at vi må tenke noen nye tanker – uten at vi av den grunn skal bli overdrevent urolige. 

Lederen for Forsvarskommisjonen, Knut Storberget, mener imidlertid at Norge bør følge nabolandene i å ta alvoret mer innover seg – og har blant annet pekt på de svenske brosjyrene. 

– Norske myndigheter tenker at «dette må vi ikke gjøre – det vil skremme folk». Men det å drøfte hva krig vil kunne innebære for Norge, er viktig, poengterte han i vår.