Bokomtale: – Vi må fortsette å rette offentlig oppmerksomhet mot nord

English version

Etter flere år med politisk dialogarbeid utenfor Norge, la forfatter Ingrid Vik ut på en reise til en rekke norske kommuner. Målet var å se hvordan ting egentlig står til ute i Norges bygder og distrikt; i periferien. 

Arbeidet og reisen, som begynte under pandemien, ble til boka «Hand i hand? By og land i polariseringens tid». Hand i hand – etter Arbeiderpartiets slagord ved valgkampen i 1933. 

Den norske virkeligheten

– Jeg har lenge jobbet med konfliktspørsmål i utlandet, blant annet på Balkan, men vendte blikket nordover på oppdrag fra UTSYN – Senter for sikkerhet og totalforsvar. Målet var å se på hvordan det står til i den norske virkeligheten, forteller Vik til High North News. Hun er også spesialrådgiver ved senteret. 

I boka gjennomgår Vik noen av de polariserte konfliktene som finnes i mange lokalsamfunn – og håndteringen av dem. Hun ser dype splittelser flere steder, mellom by og land, og mellom grupper i samfunnet. Forfatteren frykter disse på sikt kan svekke det norske tillitssamfunnet og demokratiet.

Norske skillelinjer

Hand i hand? By og land i polariseringens tid. Spartacus Forlag / Forente Forlag AS, 2023.

I arbeidet med boka har Vik dykket inn i de gamle politiske konfliktlinjene mellom sentrum og periferi, utarbeidet av statsviteren Stein Rokkan.

Begrepet «sentrum-periferi» kommer fra Rokkans arbeid med sosiale, økonomiske og kulturelle skillelinjer i samfunnet, og hvordan disse la grunnlaget for framveksten av politiske partier.

– Vi lever i en tid hvor skillelinjene mellom sentrum og periferien har blitt tydeligere. Vi så det for eksempel på valgresultatet ved forrige stortingsvalg i 2021, da Senterpartiet gjorde et brakvalg med distriktspolitikken på agendaen. Vi så hvor sterk denne sentrum-periferi-konflikten er og hvor lett den er å vekke til live, sier Vik. 

High North News møter forfatteren på en regnfull fredag i smørøyet av Oslo, der de grå moderne byggene reiser seg opp av Oslofjorden.

Over de to siste årene har hun imidlertid brukt mye tid på steder der virkeligheten ser noe annerledes ut; som i Øst-Finnmark og områdene på grensa til Russland. Reisen har gått langs Sør-Varanger, mot Vardø og Vadsø, og innover mot Porsanger. 

I boka gir Vik særskilt oppmerksomhet til kommuner som sliter i Finnmark, samt skillelinjer som finnes både innad i fylket, i kommunene, men også mellom nord og sentrale myndigheter i sør. 

Folkeopprør mot regionreform 

– Ved flere tilfeller åpner skillelinjene seg igjen etter å ha ligget latent. Et eksempel er Solberg-regjeringens prosjekt med å få på plass regionreformen, der splittelsene mellom distrikt og sentrum virkelig åpnet seg, forteller Vik. 

Regionreformen var en reform av fylkestrukturen i Norge. Blant annet ble de to fylkene Troms og Finnmark samlet til ett fylke. Sammenslåingen møtte stor motstand i Finnmark og Vik skisserer i boka hvordan prosessen ble dråpen som fikk begeret til å renne over.

– Det er som regel ikke bare én sak som gjør at det renner over for folk. Det er heller sak på sak etter hverandre – og negativ utvikling over tid – som gjør at det drar seg til når man setter i gang større tiltak, som for eksempel fylkesammenslåingen i nord.

– I boka har Finnmark mitt primærfokus i Nord-Norge, og saken om regionreformen var interessant for meg ettersom den ble mye omtalt og mobiliserte enorm motstand. Prestisjeprosjektet fra regjeringen fallerte imidlertid av flere årsaker. Jeg tror det særlig handlet om at regjeringen ikke klarte å forankre prosjektet og snakke med, og lytte til, den berørte befolkningen i god nok grad.  

På vippepunktet

Nå handler et av de mest presserende spørsmålene i Finnmark om hvordan fraflyttingen påvirker samfunnet, mener Vik. 

– I Øst-Europa så jeg folk flytte med følelsen av at «fremtiden» finnes et annet sted. Slik er det jo også flere steder i Norge, i mange bygder, spesielt i Finnmark. Her er fraflyttingen eskalerende og rett og slett farlig for oss som samfunn.

– I kommuner i Finnmark ser jeg fortvilelsen hos ordførere og enkeltpersoner hver gang en familie flytter, for de vet hvilke ringvirkninger det får. Det kan være alt fra at nærbutikken legges ned, arbeidsplasser forsvinner og skolepulter blir tomme.

Hun trekker særlig fram Vardø kommune. Der har den negative befolkningsveksten vært enorm på få tiår. 

– Jeg vil beskrive det som en eksistensiell krise og på vippepunktet av hva et samfunn kan tåle. Nå har kommunen selv betalt for videregående skoleplasser i desperasjon for å ikke miste disse også, da fylkeskommunes sliter med økonomien. I en såpass alvorlig situasjon må det være et statlig ansvar å følge opp, sier forfatteren.

Et sikkerhetsspørsmål

Vik trekker også fram hvordan demografi er et sikkerhetspolitisk spørsmål, særlig i grenseområdene mot Russland. 

– Dette er en forsvarstung region og fraflyttingen påvirker også Forsvaret selv. De er avhengige av en sivilbefolkning som er til stede, som kan bidra med det som trengs i et samfunn slik at personell bosetter seg og blir der, legger hun til. 

Samtidig løfter hun fram menneskene som står igjen bak de dystre fraflyttingstallene.

– Jeg tror mange føler at de lever i en mye mer usikker del av verden – uten av det helt fanges opp og anerkjennes i landet for øvrig, poengterer Vik. 

– Det handler om følelsen av å bli oversett, og at spesielt myndighetene kanskje ikke forstår hvordan for eksempel sikkerhetspolitikk ikke bare handler om Russland, men om du får en ambulanse fort nok dersom det skjer noe; om politiet kommer hvis det oppstår en farlig situasjon – eller om det blir storm og andre akutte situasjoner. 

Hva har overrasket deg mest i arbeidet med disse temaene og boka?

– Jeg var på mange måter forberedt, men jeg må si det er trist å oppleve noe av det samme jeg har sett andre steder i Europa, for eksempel slitasjen i den offentlige bebyggelsen, sier hun og fortsetter: 

– Vardø er en utrolig spennende by med vakre, naturskjønne omgivelser – samtidig står loslitte bygninger til forfall. Noen steder henger bare skiltene igjen på dørene og bevitner om at det en gang var aktivitet der. Vinduer er knust, eller plater spikret på. 

– Det er trist og er en slags uverdig, offentlig fattigdom. Så slår det meg at de sentrale områdene på Østlandet, rundt Bergen, og Bodø for den saks skyld, må føles veldig langt unna. Det er egentlig ganske alvorlig, presiserer hun. 

Statlige arbeidsplasser

En relatert sak Vik trekker fram er hvordan statlige tjenester stadig trekkes ut av distriktene. 

– Jeg forstår behovet for sentralisering, men jeg ser også at det kan være meningsfullt å flytte relevante tjenester ut fra hovedstaden. Det er ikke bare symbolpolitikk; det er noe med at dette landet er stort og langt, og det er viktig at den offentlige, statlige forvaltningen er til stede på ulike plasser. Dette må gjøres smart og man må tåle litt støy, sier hun og fortsetter:

– Med situasjonen som man nå har i Finnmark, med tung negativ demografisk utvikling, så må staten inn og ta regninga. Målet er at Finnmark skal få bygget opp store nok miljøer innen næringsliv, og bærekraftige samfunn, men jeg tror ikke det er mulig uten sterk involvering fra statlige myndigheter.

Løfte debatten om nord

Vik håper boka særlig blir lest av de som kanskje lever litt i sin egen boble. 

– Boka er ment til den interesserte offentligheten, og så håper jeg den også vil bli lest "der ute" blant de jeg skriver om. I tillegg håper jeg den blir lest av folk i sentrale strøk – kanskje spesielt de som mener mye om for eksempel Finnmark, eller landbruk, uten å ha satt seg inn i hvordan ting egentlig er.

Avslutningsvis mener forfatteren at debatten om virkeligheten i nord må løftes enda høyere på agendaen. 

– Vi må være med på å skape en større offentlig debatt og interesse for nordområdene i bredt. Dette er så viktige områder for oss, og veldig strategisk utsatte områder. Vi har all mulig grunn til å rette oppmerksomheten dit, selv om denne også har vokst de siste årene. Vi må bare ikke slippe tak i det.