- Lokalt samarbeid med Russland undervurderes, sier Ine Eriksen Søreide

Vi møter utenriksministeren like etter at hun har offentliggjort at en topptung norsk delegasjon skal delta på Putins nær gigantiske konferanse i St. Petersburg i april, "The International Arctic Forum 2019".

I dette intervjuet snakker hun om dialogen med Russland, både mulighetene og utfordringene. Hun snakker om Svalbardtraktaten, om utfordringer og endringer i norsk utenrikspolitikk, og ikke minst om betydningen av det lokale og regionale samarbeidet med Russland i nord.

Vi har dialog med Russland

Ine Eriksen Søreide beskriver den planlagte deltakelsen på det russiske toppmøtet som en fortsettelse av en politiske dialog som er i full gang, og avviser samtidig russiske påstander om det handler mer om norske "statements" enn en politisk dialog.

- Det er jeg veldig uenig i, sier Eriksen Søreide.

- Vi har dialog på en rekke områder, som for eksempel rundt fiskeriforvaltning og atomsikkerhet. Besøket til klima- og miljøminister Ola Elvestuen i Moskva i forrige uke er et godt bilde på det. Hvis russerne velger å kalle uenighet som uttrykk for mangel på dialog, så må de gjerne gjøre det. Men vi sier jo også tydelig fra og markerer hvor vi er uenig. Det opplever jeg at russerne også har respekt for. Jeg opplever også at det er russisk interesse for disse dialogene. Vi sitter jo også sammen i Arktisk Råd og andre fora. Samtidig er vi fortsatt veldig klar på hva som er norsk utenrikspolitikk, og Russland vet hvor vi står i for eksempel spørsmålet om Krim.

- Dette er rammene for den dialogen vi har. Vi samarbeider der det er naturlig, og sier fra når vi er uenig. Når vi er med på restriktive tiltak, så er ikke det overraskende for russerne, sier Eriksen Søreide.

Endret utenrikspolitikk

- Under konferansen Arctic Frontiers tidligere i år ga du uttrykk for en dreining i norsk utenrikspolitikk. En mer kynisk politikk, slik jeg oppfattet det?

- Jeg vil ikke si at den er kynisk i det hele tatt. Vi holder på med en stortingsmelding om multilateralt samarbeid. I alle år har det vært en slags vedtatt sannhet at Norges stol aldri står tom. Det fungerer stort sett ganske greit. Men nå ser vi at det multilaterale samarbeidet er under press. FN er under press, WTO er under press, menneskerettigheter og mye annet er under press. Vi må bruke mer ressurser enn vi er vant til på å forsvare en del ting, sammenlignet med for noen år tilbake. Vi er ikke de eneste som må det, men det betyr altså at vi må omprioritere ressursene våre på noen områder. Det vil åpenbart være veldig viktig for Norge å bevare et regelbasert handelssystem, og vi må bruke mye mer ressurser på dette enn for bare to år siden. Det vil også være utrolig viktig for Norge at vi ikke får tilbakeslag på eksempelvis spørsmål om kvinners rettigheter i FN-resolusjoner. Vi må flytte ressurser mer i retning slike spørsmål. Vi må rett og slett regruppere våre ressurser, og sette dem inn der vi trenger det mest.

Krevende prosesser

- Får dette noen konsekvenser for arbeidet med det bilaterale forholdet til Russland og norsk nordområdepolitikk generelt?

- Nordområdene er for oss det viktigste strategiske området, og vil alltid ha veldig høy prioritet. Det er jo det vi retter veldig mye av utenrikspolitikken vår etter. Vi bruker store ressurser på å få til en god politisk utvikling. Så er det ikke alltid at forholdene ligger til rette for det, men da fortsetter vi samarbeidet om det praktiske. Det ligger ingen endring i vår bruk av midler gjennom Arktis 2030, atomsikkerhetsarbeidet, Barentssekretariatet eller andre områder i nord. Men jeg tror vi må være ærlige og si at vi må ha en nøktern og realistisk tilnærming til hvordan vi kan bruke kreftene og ressursene våre på norske interesser på en god måte.

Det handler heller ikke bare om programmer og overføringer, men også om menneskelige ressurser og kompetanse. For tre år siden var det ingen som trodde at det vi skulle bruke ekstremt mye ressurser på Brexit og konsekvensene av Brexit for norske interesser. Heller ikke på konsekvensene av USAs handelspolitikk. Det har gjort at vi har måttet skyve mye ressurser til disse områdene.

Svalbardtraktaten

- Til neste år feirer Svalbardtraktaten 100 år. Foreløpig er det ikke kommet noen offisielle signaler om at dette skal markeres?

- Det har vi ikke begynt å tenke på.

- Blir det en markering?

- Det tror jeg bestemt. Jeg kan ikke se for meg at det ikke skal bli en markering.

- Det er ikke slik at Norge ønsker å ligge lavest mulig i terrenget i svalbardspørsmål?

- At vi får en eller annen markering, det tror jeg nok. Men hvordan det blir eller på hvilken måte, er det for tidlig å si. Når det gjelder Svalbardtraktaten er det ingen uenighet, heller ikke om norsk suverenitet.

- Det finnes jo åpenbare uenigheter i tolkningen av traktaten, som for eksempel spørsmål knyttet til kontinentalsokkelen utenfor Svalbard?

- Det er noen som mener seg uenig, men det betyr jo ikke at det er uenighet. Det mener jeg ikke er problematisk.

Det lokale er viktig

- Uavhengig av denne traktaten, så har du selv gitt uttrykk for en viss skepsis til reforhandlinger av internasjonale avtaler, rett og slett fordi de da kan smuldre bort?

- Det er helt reelle problemer. Vi har for eksempel konvensjoner mot tortur, hvor det er et ønske om å åpne opp konvensjonene for å forsterke dem. Det er det jo, for å si det litt direkte, ingen som med vettet i behold ville finne på å gjøre, fordi risikoen for at de da faller fra hverandre er så stor.

- I talen din her i Kirkenes var du innom spørsmålet om hvorvidt nasjonen Norge forstår betydningen av det lokale engasjement og tilstedeværelse for vårt forhold til Russland?

- Nasjonen Norge forstår det godt. Vi er i motsetning til en del andre land velintegrert, uten store forskjeller mellom landsdelene. Men jeg tror nok av og til at verdien av det undervurderes litt. For oss er dette en helt avgjørende omdreiningsakse i det arbeidet vi får til. Det gjelder ikke minst folk-til-folk-samarbeidet. Et langvarig arbeid, som gjør at vi også finner nye områder og måter å samarbeide på. Det er viktig både for regionen og for Norge. Men jeg tror av og til at man ikke ser omfanget av det, hvis man ikke står midt oppi det. Men at det skjer, og at det er en viktig bestanddel i utenrikspolitikken, erkjenner vi på en veldig tydelig måte.

Nye samarbeid med Russland

- Hva er neste skritt i forholdet til Russland?

- Initiativet vi tok på marin forsøpling er et veldig godt eksempel på hvordan man kan utvide en del samarbeid som er viktig for begge parter. Vi hadde også en veldig bra runde i Barentssekretariatet, hvor vi fikk innspill når det gjelder sivilsamfunn, og vanskelighetene man møter i Russland nå. Jeg har bedt om konkrete innspill på hvordan vi kan innrette vår støtte for å nå fram på områder hvor folk-til-folk-samarbeidet er helt essensielt, men hvor vi som myndigheter trenger råd fra dem som jobber med det. Det meste blir stoppet av både agentlover og andre lover, slik at de kanaler vi er vant til å bruke for å gi sivilsamfunnet støtte, ikke fungerer på samme måte som tidligere, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til High North News.