Leserinnlegg: - Spissformulert, men godt belegg

Administrerende direktør i Store Norske ønsker ikke å dvele ved fortiden. Det forstår jeg godt, for en avvikling av Svea har vært debattert siden 1980, med tilsynelatende lik argumentasjon.

Med nytt utstyr og en kostbar opprydding synes det meningsløst å avvikle kulldriften i Svea, selv om den historisk sett kun vært lønnsom i kortere perioder.

Godt kjent

Jeg forstår også at Ravlo har et behov for å svare på min kritikk mot styret og ledelsen i SNSK, for den var spissformulert, og som hun er inne på: Jeg er i overkant godt kjent med både innsats og ulike grep for kostnadsreduksjoner de senere år, - og jeg har respekt for den jobben Ravlo har gjort. For kostnadene har falt, men ikke nok, og "drift-eller-legg-ned-ultimatet" ser ut til å feile. Besvarelsen gir forøvrig godt rom for utdypinger på mine bekymringer for Sveagruvene.

Stortinget.

Statsbudsjettet er i sin siste fase, - og for Svea/Lunckefjell anbefaler næringsministeren avvikling som eneste mulighet, fordi driften har en betydelig risiko for å gå i tap. Kostnadene for opprydding blir sånn sett litt irrelevant for ministeren. 

I næringsdebatten på Stortinget var det ikke spesielt stor motstand. Selv opposisjonen - med unntak av et halvhjertet forsøk fra Pollestad (SP) - prøvde å skåre politiske poeng på en sak med mange vinklinger.

Private

Derfor kan redningen for gruvearbeiderne i Svea være andre løsninger, eksempelvis endring i ledelsestrukturerer eller andre driftsformer som flere har vært inne på. Det burde ikke være det minste dramatisk å ytre akkurat det, for Ravlo har sagt opp og lønnsomhet er tilsynelatende ikke tilstede.

Bekrefter

Men Ravlo bekrefter mine antakelser, for alle løsninger er vurdert, og ingen andre eierskaps- eller driftsformer vil kunne gi lønnsomhet eller forbedret effekt, noe næringsministeren må være kjent med og har lagt til grunn for sitt standpunkt.

Situasjonen synes, beklageligvis, sjakk matt hva lønnsom drift angår.

Dialog- en toveis greie 

Ravlo etterlyser nok en gang dialog, det har hun på sett og vis fått, men ingen standpunkt som reflekteres i lokalstyrets høring er akseptert.

En høring som er for gruvedrift og på linje med hva Stortinget har lagt opp til i en årrekke, dog med et avvik; gruve 7 er fremhevet og lønnsomheten tilsidesatt, fra den gang SNSK fikk et ufravikelig krav om lønnsom gruvedrift i 2002. Et dårlig grunnlag for dialog mellom en heleid statlig bedrift og politikk, er når politikken ikke blir akseptert på noen områder.

Sett slik er den unormalt tydelige teksten i budsjettforslaget fra regjeringen forståelig, der de langvarige politiske beslutninger for SNSK er videreført for både lønnsomhet og samfunnsrolle. 

Samfunnet

Med de tilsynelatende vedvarende problemstillingene rundt lønnsomheten for kull, kan Stortingets avgjørende samfunnsgrep for Longyearbyen i 1990 på henholdsvis omstilling, og 2002 for ufravikelige krav om lønnsomhet, synes fornuftige.

Jeg registrerer at det skjeles til KS1 og KS2 utredinger hva Svea/Lunckefjell angår - noe som blir rett med de opprydningskostnadene det opplyses om.

Men dersom det skal beregnes med samfunnskostnader for øyet, som noen mener, kan det fort hende at dette regnestykket heller ikke gir et vesentlige bedre resultat. Sett i lys av de statlige økonomiske koplingene mellom Svea, Gruve 7, Longyearbyen og det lokale kullkraftverket. 

Hastverk 

Timeglasset er snart tomt, så om noen med betydelig privat kapital og nese for gruvedrift vil se bryting av kull i Svea, så er tidspunktet for å tilkjennegi det nå - for det er tilsynelatende ingen risikovilje fra statlig hold.