Leserinnlegg: Smått er best
Professor emeritus Yngve Kristoffersen og profesjonell eventyrer Audun Tholfsen gjennomførte i 2014 og 2015 en bragd av en forskningsekspedisjon da de over ett år drev rundt isødet og samlet store mengder data fra et av Jordas minst utforskede og tilgjengelige områder. Hvem vil videreføre arbeidet? (Foto: Privat)
Luftputebåten Sabvabaa, beviselig et av Norges viktigste verktøy innen polarforskning, skal doneres til et norsk forskningsmiljø. Hvem tar utfordringen?
Luftputebåten Sabvabaa, beviselig et av Norges viktigste verktøy innen polarforskning, skal doneres til et norsk forskningsmiljø. Hvem tar utfordringen?
Yngve Kristoffersen og Audun Tholfsen gjennomførte i 2014 og 2015 en av de viktigste forskningsekspedisjonene (FRAM-2014/2015) i moderne tid i Polhavet.
Gjennom et fullt år levde og jobbet de på luftputebåten Sabvabaa, drivende på et isflak i Polhavet.
Ekspedisjonen kan regnes som den første i sitt slag siden Fridtjof Nansen lot seg fryse inn med Fram i 1893.
De to eventyrerne har vist at det er mulig å komme seg inn i Polhavet for å gjøre betydningsfull forskning med relativt lite midler til disposisjon.
Fysisk isolert fra omverdenen og under svært krevende forhold gjorde de to eventyrerne banebrytende oppdagelser i det som regnes som Jordas minst utforskede område.
De har blant annet samlet inn store mengder data som vil øke vår kunnskap om Polhavets geologiske historie, oseanografiske og klimatiske forhold, og om ressursgrunnlaget.
Kristoffersen har lenge vært kritisk til de norske forskningsmiljøenes passivitet når det gjelder å gjøre vitenskapelig arbeid i Polhavet.
Kristoffersen og John Hall (Sabvabaas eier) skrev nylig et innlegg på geoforskning.no der de påpeker de mange fordelene det har å benytte luftputebåt til polare ekspedisjoner. Kostnad og mobilitet er nøkkelordene.
For mens FRAM-2014/2015 endte opp med en kostnad på 5,1 millioner kroner, gjennomførte Norsk Polarinstitutt et tokt våren 2015 med forskningsskipet Lance med et budsjett på 60 millioner kroner.
Og for all del, Lance-toktet vil trolig også gi gode forskningsresultater. Men fasiten vil nok vise at det var Sabvabaa-ekspedisjonen som har gitt mest forskningsdata per investerte krone.
Kristoffersen og Hall annonserte i innlegget sitt at de ønsker å donere luftputebåten til en norsk forskningsinstitusjon:
"Det vi håper på, er at en eller flere personer i det norske forskningsmiljøet vil ta utfordringen og drive denne unike polare forskningsplattformen videre."
Hvem vil ta opp arven etter Kristoffersen?