Lederen for Russlands formannskap i Arktisk råd: – Rådets arbeid bør gjenopptas så snart som mulig

– Arktisk råd er og bør forbli det sentrale internasjonale forumet i den arktiske regionen, skriver Nikolaj Korchunov, leder for Russlands formannskap i rådet, i en e-post til High North News.

– Rådets framtid vil avhenge av de arktiske landenes samarbeidsånd og forpliktelse til kollektive tilnærminger og løsninger. Vi bekrefter at arbeidet bør gjenopptas fullt ut så snart som mulig. Dette vil være i interessen til alle de arktiske statene og velferden til arktiske innbyggere og urfolk, fortsetter han.  

I starten av mars ble det sirkumpolare arktiske forumets virksomhet satt på pause av de sju vestlige arktiske statene grunnet Russlands krig mot Ukraina. Siden da har de søkt etter løsninger for å gjenoppta dette arbeidet.

Det russiske formannskapet i rådet har på sin side rettet fokus på hjemlig arktisk utvikling – og gjennomført planlagte arrangementer uten vestlig deltakelse.  

Klar for dialog

Sist fredag orienterte Korchunov om det første året med russisk formannskap i Arktisk råd på en pressekonferanse.

Russland er klar til å ta opp igjen dialog med andre land innenfor rammen av rådet, og vil strebe etter å minimere negative konsekvenser av den nåværende pausen i dets arbeid, sa han på pressekonferansen ifølge det russiske nyhetsbyrået TASS.

I fortsettelsen viste Korchunov til USAs koordinator for Arktis, James P. DeHart, sin uttalelse tidligere i mai om at endring av strukturen eller medlemskapet i rådet ikke er på agendaen.

Han omtalte også Finlands og Sveriges ferske søknader om Nato-medlemskap. Hvis disse godkjennes, vil alle medlemsstatene i rådet utenom Russland være del av militæralliansen.

– Vi må forstå at en endring i landenes militær-politiske status selvfølgelig kan føre til enkelte justeringer i utviklingen av samarbeidet på høye breddegrader. Tiden vil vise hva disse blir, uttalte Korchunov rapporterer et annet russisk nyhetsbyrå, RIA Novosti.

Harde sikkerhetsspørsmål

Overfor High North News utdyper Korchunov det russiske perspektivet på implikasjoner for arktisk samarbeid av mulig finsk og svensk inntreden i Nato. Han svarer imidlertid ikke på hvilke «justeringer» som kan være aktuelle fra russisk side.

Selv om militær sikkerhet ikke er del av Arktisk råds mandat, kan det arktiske samarbeidet bli påvirket av ulike faktorer tilknyttet harde sikkerhetsspørsmål, påpeker han.

– Med sin tradisjonelle militære alliansefrie politikk, har Finland og Sverige i betydelig grad bidratt til bevaring av Arktis som en fredelig, stabil region med lav spenning – som blant annet har vært et resultat av ikke-spredning av Nato-aktiviteter og alliansens utvidelse, skriver den russiske diplomaten.

Usikkerhet kan gi militarisering

I fortsettelsen viser Korchunov til velkjent russisk problematisering av økende Nato-aktivitet i Arktis, som militærøvelsen Cold Response 2022 i Norge, og mener at den aktuelle utvidelsen av alliansen “kan bringe med seg ytterligere elementer av usikkerhet og uforutsigbarhet til regionen.”

– Dette kan igjen anspore til militarisering av regionen og vekst i korresponderende utgifter, hvilket kan påvirke budsjetter for utvikling, naturvern og tiltak for klimatilpasning. Dette kan være den mest umiddelbare konsekvensen for det arktiske samarbeidet, uttaler han og fortsetter:

– Russland mener imidlertid bestemt at det ikke er noen problemer i det høye nord som krever militære løsninger. Arktis er en region med stort potensial for fredelig samarbeid rundt klimaendringer, overgangen til lavutslippsenergi og styrking av velferden til dens innbyggere og urfolk.

– Vi håper at alle de arktiske statene som har forpliktet seg til å opprettholde fred, stabilitet og konstruktive relasjoner, som i ministererklæringen til Arktisk råd fra 2021, vil fortsette å være ubetinget veiledet av dette.

Ser tegn til russisk aksept av pause

Korchunovs utsagn gir tydelige signaler at Russland er ivrig etter å fortsette samarbeidet i Arktisk råd, mener Timo Koivurova, forskningsprofessor ved Arktisk senter på Universitetet i Lappland, Nord-Finland.

Forskningsprofessor Timo Koivurova ved Arktisk senter, Universitetet i Lappland. (Foto: Trine Jonassen)

– I mine øyne synes Russland samtidig å akseptere at «de arktiske sju» foreløpig ikke kan fortsette samarbeidet i rådet med russisk deltakelse, og at den eneste måten rådet nå kan gå videre på involverer en pause i samhandlingen med russisk side, sier Koivurova.

– Når det gjelder omtalen av Finland og Sverige, er Korchunov trolig bevisst tvetydig i sin ordlegging – og det er vanskelig å si hva disse «justeringene» kan være. Dette utgjør en mild, faktisk overraskende mild, signalisering om at Russland ikke er glad for at de søker seg inn i Nato, påpeker han.

Koivurova oppfatter at «de arktiske sju» forsøker å meisle ut en midlertidig løsning for gjenopptakelse av Arktisk råds arbeid som skaper rom for russisk deltakelse på et senere tidspunkt.

– Når det måtte åpnes for det, tror jeg at Russland vil ønske å returnere samarbeidet – selv om alle samarbeidspartnerne da kan være del av Nato. Russland betrakter Arktisk råd som et svært betydningsfullt forum – og da viktigere enn Østersjørådet, som det trakk seg fra i vinter, sier han.

Også tegn til russisk frustrasjon

Marc Lanteigne er enig i at Moskvas kritikk av Finland og Sverige er avdempet. Han er førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

– Dette gjenspeiler Russlands mange tilbakeslag siden krigen startet, samt trolig ønsket om å skille invasjonen av Ukraina fra andre aspekter ved russisk sikkerhetspolitikk. Mye av Russlands politikk for det høye nord krever dessuten fortsatt samspill med andre regionale myndigheter, spesielt innenfor miljø- og urfolksspørsmål, sier Lanteigne.

I Korchunovs uttalelser leser også han russisk frustrasjon over oppfattet uberettiget spredning av internasjonal fordømmelse rundt Ukraina-krigen inn i den arktiske samarbeidsrammen.

– Russland kan, ironisk nok, anklage de andre rådsmedlemmene for å trekke militære spørsmål inn i arktisk diplomatisk diskurs, og tegne bilder av disse som revisjonistiske, påpeker Lanteigne.

– Bemerkningene til Korchunov reflekterer også Russlands interesse i å separere invasjonen av Ukraina fra sikkerheten i den arktiske regionen, et skille som de andre arktiske statene med rette synes er umulig å anerkjenne, mener han.

– I tillegg illustrerer utsagnene Moskvas interesse i å definere russisk militær oppbygging og øvingsaktivitet i Arktis som strengt defensiv, og samtidig framstille Nato som ansvarlig for å undergrave den generelle sikkerhetssituasjonen i det høye nord.

Inviterte Kina til mer samarbeid

På nevnte pressekonferanse snakket Korchunov også om at Russland, mens Arktisk råds aktiviteter er pauset, fortsetter med regional utvikling i det russiske Arktis og samarbeider med observatører i rådet – som Kina.

– Vi ser positivt på kinesiske selskapers deltakelse i gjennomføringen av energiprosjekter i Russlands arktiske sone. Spesielt gjelder dette prosjektene Yamal LNG og Arktis LNG 2, sa Korchunov ifølge TASS.

I forlengelsen sa han at landet ønsker kinesiske virksomheter velkommen til å delta i andre prosjekter i russiske arktiske områder, også innenfor rammen av Arktisk råd.

Korchunov pekte så på energi, inkludert karbonfri energi, og utvikling av Den nordlige sjøruten og relatert kystinfrastruktur, som sentrale felt for russisk-kinesisk samarbeid.

Tror ikke på et todelt Arktis

I en nylig kronikk på nettsiden til The Polar Connection, adresserer Koivurova og Lanteigne spørsmålet om Arktis er i ferd med å bli «delt i to» i kjølvannet av Ukraina-krigen – med de vestlige arktiske statene på den ene siden, og Russland og Kina på den andre siden.

De to forskerne mener at det ikke er noen selvfølge at det vil gå slik. Blant annet viser de til at «de arktiske sju» uttrykker håp om retur til normal virksomhet i Arktisk råd med alle de åtte arktiske landene på et senere tidspunkt.

De peker også på flere faktorer som ikke taler for en russisk-kinesisk allianse i Arktis.

Selv om Beijing unngår direkte kritikk av Russlands krig mot Ukraina og kinesiske medier gjerne klandrer USA og Nato for å ha utløst Ukraina-konflikten – og Korchunov nå uttrykker et ønske om mer kinesisk-russisk samspill i Arktis – er det flere grunner til at et alternativt arktisk regime i russisk-kinesisk regi er lite nærliggende, sier Lanteigne til High North News.

Trenger et samlet Arktis

– Scenarioet med et todelt Arktis vil være et mareritt for både Russland og Kina. Begge lands myndigheter trenger åpne kommunikasjonslinjer for å fremme mange av sine regionale interesser. Og Beijings polare silkevei ble utviklet under forutsetningen om en åpen arktisk region, ikke en som er «inngjerdet», påpeker Lanteigne.

Han viser også til at vitenskapelig samarbeid mellom de to landene er kraftig redusert siden Ukraina-krigen startet, og at kinesiske oljeselskaper, som Sinopec, har utsatt sin deltakelse i alle nye prosjekter i Sibir.

– Nylig ble det også annonsert at flere kinesiske selskaper må trekke seg fra deltakelse i hjørnesteinsprosjektet Arctic LNG 2 i Sibir grunnet bekymring for å komme på kant med EUs og andres staters sanksjoner mot Russland, sier Lanteigne.