Den internasjonale kvinnedagen: Kvinnenes rolle har aldri vært viktigere
Dette er en meningsytring. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.
I dag 8. mars 2023 fyller min farmor 95 år. Hun fikk aldri muligheten til å delta i arbeidslivet, noe som preget henne på mange måter.
I min farmors sorg, som hun deler med mange kvinner, handlet deltakelse i arbeidslivet om muligheten til å bidra i et fellesskap. Det handlet om identitet og om verdighet, om mulighet for selvutvikling og mestring, og ikke minst handlet det om økonomisk uavhengighet og selvbestemmelse.
For min farmor glapp muligheten helt fra start, med manglende skolegang og tilbud om utdanning. Så ble hun fanget av samfunnets forventninger til kvinnens definerte rolle for hennes generasjon.
I dag er situasjonen en annen. Utdanning er i vårt samfunn en selvfølge for jenter og kvinner. Flere jenter enn gutter tar høyere utdanning, og jentene presterer bedre enn guttene i de fleste fag.
Lik mulighet fra start altså, men hva så videre ut i arbeidslivet? «Kvinnekamp er klassekamp» er en av dagens paroler. En av årsakene finner vi i ulikhetene kvinnene møter i et arbeidsliv der flest kvinner utdanner seg til yrker med lavere lønn, de såkalte «kvinneyrkene».
Det er lønnsnivået i disse yrkesgruppene som er utfordringen.
Som et svar på dette har jenter og kvinner blitt oppfordret til å ta realfag, teknologifag, eller mannsdominerte yrkesfag. Det kan neppe anses som en løsning alene, i et samfunn som skriker etter flere sykepleiere, omsorgsarbeidere, lærere og barnehageassistenter, for å nevne noe.
Nei, det er lønnsnivået i disse yrkesgruppene som er utfordringen. Et lavere lønnsnivå som skaper skjevhet både i forhold til samfunnets behov, og skjevhet med fortsatt lønnskamp for kvinner.
En annen årsak til lønnsforskjellene kvinner møter i arbeidslivet, er den såkalte «motherhood penalty», eller «lønnsstraffen» for å passe egne barn. Det høres absurd ut i et samfunn som appellerer til økende fødselstall, men forskningen er krystallklar og fenomenet viser samme utvikling i hele 15 Europeiske land.
Kvinner og menns lønnsutvikling følger hverandre tett frem til kvinnene får barn. Da bremses kvinnenes lønnsutvikling sammenlignet med menn i samme stilling, og forskjellenes finnes i alle bransjer. Forskerne har ikke klart å finne årsaken, og de politiske tiltakene har vist seg mindre treffsikre.
Dermed blir arbeidsgiveren den viktigste tilretteleggeren for at kvinner skal kunne oppretthold stilling og arbeidsoppgaver også med barn. En stadig viktigere oppgave, i et samfunn der arbeidslivet trenger kvinnene vel så mye som kvinnene trenger arbeid.
Les også:
For et inkluderende arbeidsliv tilrettelagt kvinner har aldri vært viktigere. Vi trenger alle i arbeidslivet, det viser blant annet Helsepersonellkommisjonens rapport, og det uttrykkes av kommuner og næringsliv hver dag i en nesten desperat ordlyd: vi har arbeidsplassene, men mangler folkene!
I motsetning til tiden min farmor vokste opp i, er kvinnenes deltakelse i arbeidslivet i dag på rekordnivå i Norge sammenlignet med resten av Europa. Dette er både nødvendig og svært positivt, men ingen selvfølge. Vi må derfor fortsette jobben for like muligheter til utdanning og til arbeid, for likelønn, og for et arbeidsliv tilpasset begge kjønn.
I nord er kvinnene om mulig enda viktigere. Bosettingsmønster for familier bestemmes i økende grad ut fra kvinnens preferanser. Befolkningsvekst handler derfor om å forstå kvinnene, det for å tilrettelegge både arbeidsliv og samfunnsliv ut fra kvinnenes ønsker og behov.
Det sies at veien til en manns hjerte går gjennom magen. Veien til kvinnenes hjerte er nok mer sammensatt, men like fullt mulig å vinne med alt det vi har å by på her i nord.
Samtidig handler dagens kvinnekamp om så mye mer. En svært viktig sak for Øst-Finnmark, er behovet for et likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud og et ufravikelig krav om akuttberedskap ved Kirkenes sykehus. Den 2. mars fikk vi også bekreftet det vi allerede visste: at kjønn har betydning for helse.
Kanskje var hockeytreneren min litt forut for sin tid.
Regjeringens nylige rapport om kvinnehelse, med det treffsikre navnet «Den store forskjellen», beskriver helsetjenester som systematisk ikke ivaretar hensynet til kjønn og kjønnsforskjeller i helse. Et likeverdig helsetilbud for kvinner handler dermed mest av alt om forskjeller som må anerkjennes.
Som ishockeyspiller spilte jeg på guttelag. Jeg var eneste jenta på laget, men fikk likevel tidlig rollen som kaptein. Kanskje var hockeytreneren min litt forut for sin tid, og han delte samme strategi som tidligere garnisonssjef Jørn Erik Berntsen ved Garnisonen i Sør-Varanger.
Berntsen fortalte meg en gang om sine opplevelser med betydningen av kvinner i forsvaret. Om så bare en kvinne på laget, utgjorde en stor forskjell på lagets dynamikk og prestasjonsevne. Tilsynelatende ble Berntsen veldig alene om både å anerkjenne og ivareta denne verdien.
I dag er historien om kvinner i forsvaret preget av helt andre overskrifter, om seksuell trakassering og forhold vi hoderystende ikke trodde var mulig når vi skriver 2023.
Som mor til tre barn, to av dem jenter, er jeg uendelig takknemlig for at de i Norge kan vokse opp med likeverdige muligheter. At de har friheten til å være den de er og muligheten til å være stolt av seg selv. Det er en takknemlighet med ydmyk ettertanke, og med stor bekymring, for en verdensutvikling som i økende grad går imot det vi kjemper for.
Dagen i dag er derfor aller viktigst som en dag i solidaritet med alle de jenter og kvinner som vokser opp med undertrykkelse og frykt, jenter og kvinner i land som Afghanistan og Iran. En utvikling som drives frem av aldrende menns autoritære stormannsgalskap og konservatisme.
Eksempler vi også finner igjen i demokratier som USA, der abortlovgivningens reversering gir grunn til stor uro og behov for forsterket kvinnekamp.
Lyspunktene finnes, og jeg vil avrunde med dem: aldri før har vi sett flere kvinner i ledende og avgjørende stillinger for vår tids samfunnsutvikling. Det gir motivasjon og inspirasjon vi trenger videre på veien. For gode resultater finner vi både i nåtid og fortid, mens utfordringene og mulighetene de ligger der enda foran oss. Gratulerer med kvinnedagen
Den internasjonale kvinnedagen:
Den internasjonale kvinnedagen markeres hvert år den 8. mars.
Den internasjonale kvinnedagen ble etablert av FN i 1977, i forbindelse med det internasjonale kvinneåret i 1975.
Dagen markeres for å sette fokus på kvinners kampsaker og rettigheter, og feires av mange land over hele verden.
FN arbeider aktivt for kvinners rettigheter, og i 2011 slo de sammen flere organer og opprettet UN Women.
Til tross for at mange land har kommet på lang vei, opplever mange kvinner og jenter fortsatt diskriminering basert på kjønn rundt om i verden.
Dette omhandler blant annet vold i hjemmet, lavere lønn, mangel på rett til utdanning og helsetjenester. Derfor er dagen fortsatt svært viktig for å fremme kvinners posisjon i samfunnet.
Lilla, grønn og hvit er fargene som representerer den internasjonale kvinnedagen. Lilla symboliserer rettferdighet og verdighet, grønt symboliserer håp og hvitt representerer renhet.