Kronikk: Vi må bli enda bedre på beredskap i nordlige farvann

Tenk deg at et containerskip går på grunn utenfor Svalbard. Skipet lekker bunkerolje, og oljeverntiltak må iverksettes så fort som mulig for å begrense skadene på den sårbare arktiske naturen.

Lokale beredskapskrefter kommer raskt til, og ressurser fra fastlandet kommer så raskt de kan. Hvordan skal de jobbe sammen, hvem tar ansvar for hva? Hvordan sikrer man at innsatspersonell som jobber på spreng på oljedekte strender er trygge for isbjørnangrep? Hvordan deler man kompleks informasjon og hyppige oppdateringer mellom ulike aktører når radio er den eneste tilgjengelige kommunikasjonsformen?

I slutten av september gikk alarmen om et større oljeutslipp i området mellom Isfjorden og Sassenfjorden på Svalbard. Heldigvis for oss, lokalbefolkningen og det unike marine dyre- og plantelivet i området, var det bare en øvelse. Kystverket, i samarbeid med Sysselmannen på Svalbard, sto bak den største oljevernøvelsen som noen sinne har blitt gjennomført på Svalbard.

Faren for ulykker er til stede.

Dessverre er ikke Kystverkets øvelse et usannsynlig scenario. I takt med den økte maritime aktiviteten i nordområdene, står vi overfor økte utfordringer knyttet til søk og redning, oljevern, brannvern, terror og annet skadeverk. Et stort antall cruiseskip er under bygging for operasjoner i nordområdene, og de store cruiserederiene vender kurset mot nord.

Øvelsen på Svalbard er et eksempel på at Norge tar beredskap i nordområdene på alvor. Som en kystnasjon som har bygget vår velstand på fisk og olje, er det i vår interesse å sørge for at det er trygt å drive næring til havs. Samtidig er det avgjørende at vi tar miljøhensyn slik at kommende generasjoner også kan nyte godt av havets ressursrikdom.

Norge er i ferd med å investere i betydelige beredskapsressurser i nordområdene.  16 nye redningshelikoptre, 7 ny helikoptre til kystvakten og tre nye kystvaktfartøy skreddersydd for nordområdene vil gi en betydelig styrking av beredskapen. Få andre land satser like mye på maritim beredskap som Norge.

Men det er fortsatt langt fram før beredskapen er god nok. Norge har ansvar for svært store og vanskelige havområder helt opp til Nordpolen. Økt petroleumsvirksomhet i nord og ikke minst økt cruisetrafikk rundt Svalbard og ellers nært iskanten skjerper kravet til beredskap og godt samarbeid blant beredskapsaktørene.  Mangelen på beredskapsressurser og store avstander gjør også at samarbeid og kompetanseutveksling over landegrensene blir avgjørende i større kriser. 

Internasjonalt samarbeid er avgjørende

Når ulykken rammer, må kapasiteten og rutinene være på plass. Det er derfor avgjørende å ha et godt kunnskapsgrunnlag slik at man kan kartlegge hvilke konkrete tiltak som må til for å styrke den maritime beredskapen nord for polarsirkelen. Øvelser, som den som fant sted på Svalbard, er av uvurderlig betydning for dette arbeidet. I tillegg må vi sørge for å dele kunnskapen med våre arktiske naboland, slik at vi kan sikre effektiv samhandling.

Denne uken var rundt 50 forskere og eksperter fra åtte land samlet for en konferanse under Hurtigrutens seilas fra Bodø til Tromsø, for å diskutere maritim beredskap og internasjonalt samarbeid i nordområdene. Konferansen var i regi av Marpart (Maritime Preparedness and International Partnership in the High North), et forskningsprosjekt som ledes av Nordområdesenteret ved Nord Universitet. Marpart-prosjektet, som er finansiert blant annet av Utenriksdepartementet og Nordland fylkeskommune, er et viktig bidrag til et internasjonale arbeidet for å styrke beredskapen i arktiske farvann. Et bedre kunnskapsgrunnlag vil hjelpe oss ivareta sikkerheten til folk, verdier og miljø i nord, og vi kan være stolte av den ledende rollen Norge tar i dette arbeidet.

Odd Jarl Borch er professor ved Nord universitet og prosjektleder for Marpart-prosjektet (Maritime Preparedness and International Partnership in the High North).