Kronikk: Tid for ro rundt spørsmålet om konsekvensutredning av områdene utenfor LoVeSe

Nordland og Nord-Norge trenger større verdiskaping og flere arbeidsplasser. Innenfor oljenæringen, havbruk, mineralnæringen og industri er det flere spennende muligheter for Nord-Norge som kan gi arbeidsplasser og vekst. Skal vi realisere disse må vi bruke kreftene våre på de saker som favner bredt i landsdelen og som kan gi resultater. Nordland Arbeiderparti bør derfor legge bort kravet om at områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal konsekvensutredes for eventuell petroleumsvirksomhet.
Dette er min oppfatning etter å ha drøftet problemstillingen med både styret og programkomiteen i Nordland Arbeiderparti. Jeg hilser velkommen en god debatt i partiorganisasjonen fram mot årsmøtet i høst. Det er partiorganisasjonen som gjennom årsmøtet skal ta den endelige beslutningen i Nordland Arbeiderparti.

Bakgrunnen er todelt:

1) Spørsmålet om konsekvensutredning i de aktuelle områdene har i årevis fått dominere debatten om petroleumsnæringens videre utvikling i nord, og skygger for det viktigste spørsmålet: Hvordan kan vi sikre at Nordland og Nord-Norge får størst mulige ringvirkninger og verdiskaping ut av ei næring som allerede flytter nordover?

2) Et stort flertall av våre kommunepartier i Lofoten og Vesterålen er i dag motstandere av konsekvensutredning, og oppslutningen i folket i Nordland om ei slik utredning har forvitret gjennom de siste årene. Arbeiderpartiet vil aldri være et populistisk parti, men et bredt folkeparti kan heller ikke være i utakt med folkeviljen.

De politiske realitetene
Arbeiderpartiet slo i vårt program foran valget i 2017 fast at det ikke var aktuelt å åpne for konsekvensutredning av Nordland VII og Troms II, mens vi under noen klare forutsetninger åpnet for å konsekvensutrede Nordland VI. Partiprogrammet gjelder for hele valgperioden. Høyre, FrP, KrF og Venstre har imidlertid avtalefestet at det ikke skal gjennomføres ei konsekvensutredning av noen av disse områdene verken i forrige eller i denne stortingsperioden. De fire partiene har flertall i stortinget sammen. Den politiske realiteten er derfor at spørsmålet er uaktuelt uansett hva Arbeiderpartiet måtte mene.

Vårt viktigste næringsområde
Norge er en kyst- og havnasjon, og havet kommer til å bli enda viktigere for oss i framtida. Nordlandskysten utgjør mer enn en fjerdedel av landets kystlinje, og de største og mest ressursrike havområdene ligger i nord. Mye av vår næringsaktivitet og verdiskaping knytter seg til havet, og vår ambisjon er at dette skal forsterkes i framtida. Det er derfor uaktuell politikk å gå for et vern av halve havet vårt. Det aktuelle området tilsvarer mer enn hele Finnmark fylke. Havet har vært, og vil fortsatt  være, vårt viktigste næringsområde. Nordland har fra før 257 verneområder, herav 8 nasjonalparker, og kan på ingen måte sies å ikke ta vår del av ansvaret for naturvern.

Industrisatsing
Nordland er et industrifylke. Det vil Arbeiderpartiet bygge videre på. Vi må legge bedre til rette for industrien, slik at nye arbeidsplasser og prosjekter kan skapes i regionen vår. Olje- og gassnæringen er en del av denne satsingen, sammen med økt satsing på sjømatindustri, skog, mineraler og kraftforedlende industri basert på et økende grønt kraftoverskudd i nord. Inntektene fra sokkelen og kompetansen i petroleumsnæringen vil være avgjørende for å bringe nasjonen gjennom det grønne skiftet, og norsk gass vil i overskuelig framtid være en viktig del av Europas klimaløsning. Statsministeren tar derfor feil når hun omtaler olje- og gassnæringen som ei solnedgangsnæring.

Muligheter og begrensninger
Olje- og gassindustrien er en langsiktig næring, som trenger stabile og forutsigbare vilkår. Arbeiderpartiet ønsker å videreutvikle petroleumsnæringen også på nordnorsk sokkel, helt uavhengig av LoVeSe. I mer enn førti år har vi som nasjon klart å balansere de ulike interessene i våre havområder og ulike næringer har levd side om side. Denne tradisjonen har vi også videreført utenfor Helgeland og i Barentshavet, samtidig som det er uaktuelt for Arbeiderpartiet å åpne for petroleumsvirksomhet ved iskanten.

Større ringvirkninger
Nordland og Nord-Norge har et skrikende behov for flere arbeidsplasser og større verdiskaping.  Dersom oljenæringen skal ha legitimitet, og bidra til vekst og utvikling i regionen trenger vi at det skapes ringvirkninger på land fra prosjektene som realiseres. Til nå står ringvirkningene i nord på ingen måte i forhold til våre forventninger. Regjeringens svar er at økt volum kan gi økte ringvirkninger. Dette er for defensivt. Selskapenes innsats for å skape større lokale og regionale ringvirkninger i nord er heller ikke noe å skryte av. Petroleumsnæringens svar på vår utfordring må være flere suksesshistorier som Hammerfest. Vi må ha ilandføring flere steder i landsdelen, og det må tas aktive grep for å videreutvikle og slippe til leverandørindustrien i nord. Arbeiderpartiet er klare for å stille krav om dette. Selskapenes og regjeringspartienes defensive holdning er kun egnet til å undergrave legitimiteten til ei næring som har behov for Nord-Norge og som Nord-Norge har behov for.

Vi vil ha positiv befolkningsutvikling, flere arbeidsplasser og vi må skape mer i landsdelen av ressursene vi rår over. De store naturressursene er det viktigste grunnlaget for både bosetting, arbeidsplasser og verdiskaping hos oss. Det var Arbeiderpartiets politikk som la grunnlaget for industrieventyrene på Helgeland og i Hammerfest, og det var vår politikk som la grunnlaget for at havbruksnæringen bidrar sammen med fiskeriene til at det er lys i husan på kysten.
Nå er det vi som må ta ansvaret for å skape politikk som legger grunnlaget for nye industriprosjekter. Der det skapes større verdier på land av fisken, der ny grønn industri ser dagens lys, og der de som jobber i industrien ikke er pendlere fra andre regioner og andre land, men bor og lever i landsdelen vår.

Jeg ser fram til en spennende programdebatt i Nordland Ap, hvor jeg håper dette er fokuset: hvordan skaper vi sammen grunnlaget for nye arbeidsplasser, vekst og utvikling i Nordland og Nord Norge. Vi må spisse innsatsen mot prosjekter og initiativ som kan gi effekt, og legge bort krav som bare splitter oss.