Kronikk: Arktis utenfor de nordlige breddegradene

Med temperaturer som stiger nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet kan Arktis ses på som ‘kanarifuglen i kullgruven’. Som et dystert tegn, et varsel om at endringer i nord har direkte konsekvenser langt forbi regionale breddegrader.

Økende globale temperaturer og en voksende hunger for naturressurser gjør at verden ser nordover, mot Arktis. Det som tidligere ble ansett som internasjonal periferi er i dag helt sentral i spørsmål som angår oss alle. Endrede økosystemer, havs- og luftstrømmer vil ha svært alvorlige konsekvenser for planeten og hele dens befolkning. Samtidig har såkalt nordlige problemer – som for eksempel kysterosjon og endret fiskevandring – ofte sitt opphav lenger sør.


Det som skjer i Arktis...


Endringene i Arktis kan verken takles på eller begrenses til lokalt eller nasjonalt nivå. I likhet med forurensning, klima og dyrearter kan vi heller ikke avgrense politiske diskusjoner til det som skjer innenfor røde linjer på et kart. Arktis er både lokalt og globalt på én og samme tid – noe som underbygger behovet for samarbeid og dialog

Det var nok erkjennelsen av disse globale ringvirkningene som gjorde at Singapores minister Sam Tan tok turen helt opp til Tromsø i fjor. Fra konferansescenen på Arctic Frontiers minnet han publikum om at det som skjer i Arktis slettes ikke forblir i Arktis. Singapores interesse i området handler derfor ikke om opportunisme; for den lavtliggende øystaten handler det om overlevelse. Og Singapore er slett ikke det eneste landet som nylig har vist sin interesse for nordområdene. Arktisk råd, som har sitt sekretariat i Tromsø, har i de siste årene fått langt flere observatører fra nær og fjern. Men fortsatt er det de åtte arktiske statene, i konsultasjon med seks urbefolkningsorganisasjoner, som fatter beslutningene.


For å lytte og lære

Allikevel, som nevnt hadde ikke den singaporske ministeren reist til Nord-Norge midt i mørketida for å delta på møter blant diplomater og ministere. I likhet med rundt 3000 andre fra 35 land var han der for selv å delta i diskusjoner om verdensomspennende tema. Konferansen er ett eksempel på arktiske fora som bringer sammen talere fra hele verden – nord, sør, øst og vest – som alle har viktige ting å si. Og kanskje enda viktigere, de kommer alle ikke bare for å snakke, men også for å lytte og lære.


Dialog mellom mennesker

Dette er bare ett eksempel på den økende viktigheten av fora som åpner for dialog mellom mennesker med forskjellige interesser og fra forskjellige samfunnssektorer. En stor styrke er den triple forankringen i vitenskap, næringsliv, og politikk; og det er nettopp ved å sikre dialog på tvers av ordinære skillelinjer at møteplasser som Arctic Frontiers kan være viktige – politisk, sosialt, økonomisk og kulturelt. Det er også verdt å nevne at det i de siste årene har skjedd en gradvis endring i hvordan nordområdediskursen utvikler seg – fra å ha fokus på økonomisk utvikling og ressursutvinning, til nå å romme et videre spektrum av interesser og bredere deltakelse.


Stemmene til dem som bor der

Arctic Frontiers har de siste årene gjort et omfattende arbeid med å åpne konferansen og senke terskelen for de tema som blir diskutert, i konferanseuken og gjennom hele året. Skal man snakke om Arktis, i Arktis, skal også de som kaller det sitt hjem være med – som lyttere så vel som talere.

På den ene siden er muligens nordområderelasjoner unike i måten de strekker seg forbi høytflyvende diplomati til å involvere lokale skoler, folk og kultur. På den andre siden er det ikke noen grunn til at det sirkumpolare nord burde være unikt på denne måten; alle diskusjoner om miljø og deres ressurser burde inkludere stemmene til dem som bor der, så vel som de som kanskje blir påvirket andre steder.


Både i Arktis og utenfor

I Arktis, i likhet med alle andre steder, er det i samspill og gjennom kontakt at identitet og nye idéer skapes. Via internett, reiser, media og nettopp slike møteplasser vokser bevisstheten om nordområdene ikke bare hos dem langt derifra – også her finner vi vår egen rolle i disse relasjonene. Det er nettopp i disse veikryssene hvor vi møtes at vi alle kan være med å forme fremtidens nord.

Sånn sett reflekterer det voksende antallet Arktis-relaterte arrangementer det faktum at Arktis er både virkelig lokalt og virkelig globalt på én og samme tid. Og fora som dette er alle drevet av den samme vedkjennelsen: at aktører med forskjellige syn og meninger trenger å konversere med og forholde seg til hverandre – både i Arktis og utenfor.