Krever utvidede samiske rettigheter før gruvesamtaler

Linnajàvrre, Hamarøy: Det lulesamiske senteret Arran krever større samiske rettigheter enn det lovverket legger opp til for å gå inn en prosess om mulig åpning av en klebersteingruve i Linnajàvrre. Det bekrefter forskningsleder Sven-Roald Nystø ved Arran. – Jeg tror vi kan finne en løsning, svarer direktør Frode Nilsen i LNS.

Forleden inngikk Statskog og Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) en femårsavtale om klebersteinforekomsten inne ved svenskegrensa i Hamarøy kommune. Siktemålet med avtalen er å kunne åpne ei ny gruve i området i løpet av 2020.

LNS prøver igjen
Også så langt tilbake som i 2008 var LNS inne som en mulig samarbeidspartner for et gruveprosjekt i det samme området. Statsskog valgte den gangen å inngå avtale med gruveselskapet Sibelco, en avtale som aldri førte til noen reell satsing på gruvedrift i dette området.

- Vi var skuffet den gangen, sier Frode Nilsen. - Men det har vi lagt bak oss, og nå er vi i gang på nytt.

Både Statsskog og de berørte kommunene, Hamarøy og Sørfold i Nordland, understreker betydningen av at det denne gangen er et regionalt selskap som er inne som industriell aktør.

LNS, med hovedkontor på Andøya, er i dag et internasjonalt selskap med 1400 ansatte fra Svalbard i nord til Antarktis i sør. Selskapet omsatte i 2014 for 2,2 milliarder kroner. Resultatet ble et underskudd på 12 millioner kroner, noe som ifølge Nilsen for en stor del skyldtes uheldig valutasikring. LNS driver og eier blant annet selskapet Rana Gruver, og har nylig inngått en ny logistikkavtale med Store Norske på Svalbard.

Nord-Europas største
Gruveprosjektet de nå gir seg i gang med ligger på grensa mot Sverige i Hamarøy kommune. I følge foreløpige beregninger inneholder forekomsten om lag 100 millioner tonn kleberstein. På verdensmarkedet er det viktigste produktet fra kleberstein talk, et produkt som brukes i alt fra papir til maling og kosmetikk. Kleberstein er i seg selv kjent som et bygningsmateriale, og Nidarosdommen er bare en av mange kirker bygd av denne steinen.
På verdensmarkedet produseres det årlig mellom sju og ni millioner tonn talk.

Gjennom flere år har det vært gjort undersøkelser i det aktuelle området, undersøkelser finansiert av blant annet av Nordland fylke og kommunene Sørfold og Hamarøy.

- Den første oppgaven nå er å finne ut om forekomsten er drivverdig, sier Frode Nilsen i LNS. - Skulle svaret på det være positivt er det mulig å gå videre, ikke minst i forhold til viktige samiske interesser i dette området. 

Det siste ser forskningsleder Sven-Roald Nystø ved Arran på som helt avgjørende. I Finnmark har utvikling av ny gruveindustri stoppet helt opp, blant annet på grunn av strid om mineralloven mellom Sametinget og andre interesser.

- Vårt utgangspunkt er at de samiske interessene må vektlegges i større grad enn det loven krever. Bare slik vil det være mulig å få til en prosess rundt Linnajàvvre, sier Nystø.

Erfaring fra Grønland
De konkrete samiske kravene til en slik prosess er ifølge Nystø ennå ikke utarbeidet, men han peker allerede nå på det han kaller uavklarte spørsmål knyttet til mineralloven, uavklarte samiske rettsforhold knyttet til det aktuelle området og en utdatert reinbeitekonvensjon mellom Norge og Sverige.

Når direktør Frode Nilsen likevel er optimist, skyldes ikke det minst selskapets erfaringer fra Grønland.

- Vi driver en gruve på Grønland, og har et svært godt forhold til urbefolkningen i dette området. Det er en kompetanse og erfaring vi tar med oss inn i dette arbeidet, en erfaring som også kan komme den samiske befolkning i dette området til gode, sier Frode Nilsen.

High North News kommer tilbake med en større reportasje om gruveplanene i Linnajàvrre.