Kraftige kutt i Norsk olje og gass

-Vi har måttet ta ned kostnadene ganske betraktelig i forhold til i fjor, men har klart det uten oppsigelser, sier Tommy Hansen i Norsk olje og gass. Årets budsjett er redusert med 16 prosent.

Når det regner på presten, så drypper det også på klokkeren, sies det, og det gjelder selvsagt både i gode og i dårlige tider. Som i petroleumsnæringene, der det er et stort antall ulike interesse- og leverandørorganisasjoner.

Og når inntektene til oljeselskapene daler, så kommer det også mindre i kassen til disse organisasjonene.

Medlemmenes økonomi styrer

Norsk olje og gass (NOG) er en landsforening i NHO, og en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforsking og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel.

Medlemsavgiften til NOG beregnes ut fra medlemmenes lønnsutgifter (for leverandørbedriftene), og (for oljeselskapene) også ut fra budsjetterte utgifter til leting, drift, og investeringer.

Det er med andre ord en meget nær sammenheng mellom økonomien i medlemsbedriftene og interesseorganisasjonen.

Må følge industrien

-Vi er opptatt av å følge industrien, og har tatt ned kostnadene ganske betydelig, forteller Tommy Hansen, som er kommunikasjonsdirektør i NOG til High North News.

-Imidlertid er det også slik at bransjen jobber mer sammen enn tidligere på en god del områder, som for eksempel innenfor standardisering. Det gjør at vi som forening kan få mer å gjøre.

-Hvor er det dere reduserer virksomheten?

16 prosent reduksjon

-I hovedsak dreier det seg om reduksjoner av ulike prosjekter, analyser, utredninger der vi er blitt adskillig mer restriktiv. Vi har ikke vært nødt til å gå til oppsigelser i den faste staben, men har måttet avslutte noen midlertidige kontrakter. I forhold til 2015 er budsjettet for inneværende år redusert med 16 prosent, sier Hansen, uten å ville fortelle hvor stort budsjett foreningen opererer med.

Organisasjonen har også blitt langt mer restriktiv når det gjelder å yte bidrag til eksterne aktiviteter, som konferanser og seminarer, og har redusert i egen reisevirksomhet.

Dysterheten større utenfor

-Hvordan vurderer dere fremtiden, med de dystre utsiktene mange mener å se for olje og gass?

-Nå er nok dysterheten større utenfor enn innenfor bransjen, dette er en bransje som er vant med svært svingende konjunkturer. Det er klart at kontantstrømmen er redusert betydelig med de lave oljeprisene vi har, men når så mye er sagt så er det kostnadssiden som er, eller har vært, den største utfordringen for medlemmene. Der har man lykkes med store kutt over ganske kort tid, understreker Tommy Hansen.

-Er det vanskeligere å få inn kontingentene fra medlemmene?

-Nei.

-Og ingen har meldt seg ut?

-Nei.

Fortsatt optimist i nord

Også Kjell Giæver, direktør i det nordnorske leverandørnettverket Petro Arctic, merker de trangere tidene i bransjen.

-Konjunkturene virker selvsagt også på oss, uten at det rokker ved vår overbevisning om at tendensene vil snu. For oss har det aldri vært viktigere enn det er akkurat nå, å nå frem med våre budskap og vise de mulighetene Nord-Norge har innenfor olje- og gassektoren, sier Giæver.

-Men dere får inn mindre penger fra medlemsbedriftene?

Må stå opp tidligere

-Ja, det gjør vi, og årets budsjett er redusert med mellom 20 og 25 prosent i forhold til i fjor. For oss innebærer det, på kort sikt, at vi står opp tidligere og legger oss senere.

Vi speiler bransjen, og deler selvsagt prinsippet om at man ikke skal bruke penger man ikke har, understreker Petro Arcticsjefen overfor High North News, samtidig som han holder på optimismen.

-Det er ingenting som tyder på at medlemsbedriftene ikke tror på fremtiden, og ingenting tilsier at vi skal endre på våre prognoser om at det skal brukes 233 milliarder kroner i Nord-Norge fra til 2025. Dette er investeringer, drift og nybygginger.

Castbergfeltet er nøkkelen

Bakgrunnen for Kjell Giævers optimisme er, blant annet, basert på at han tror Statoil kommer til å ta beslutning om konseptvalg for Johan Castbergfeltet (oljefelt i Barentshavet) i løpet av inneværende år.

-Det vil innebære investeringer på mellom 50 og 60 milliarder i Nord-Norge, slik Statoil selv har lagt opp til.

-Du er ikke redd for at dette utsettes ytterligere?

-Våre analyser er basert på at det vil være fordelaktig å ha olje å selge fra 2023, i et marked med adskillig bedrer priser enn det vi ser i dag. Og skal det lykkes må konseptvalget gjøres i år, og investeringsbeslutningen tas i 2017, sier Kjell Giæver.