Kommunesammenslåing og arbeidsgiveravgift

En ny kommunestruktur er blitt et meget viktig satsingsområde for Regjeringen – noe som ble satt tydelig på dagsorden av Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner under siste Saltenting. 

Ved forrige revisjon av ordningen med regional differensiert arbeidsgiveravgift (RDA) i 2007 ble Bodø og Tromsø plassert i sone 4a der avgiftssatsen ble satt til 7,9% beregnet av brutto lønnskostnader.  De andre kommunene i Nordland og i sørlige del av Troms ble plassert i sone 4, med en avgiftssats på 5,1%  I nordre del av Troms og i Finnmark ble alle kommuner plassert – som før – i sone 5 der avgiftssatsen fortsatt er 0%. 

Ordningen med RDA ble revidert i 2013 og en ny ordning trådte i kraft 1. juli 2014.  I tillegg til at Bodø og Tromsø fortsatt skal forskjellsbehandles i forhold til sine nabokommuner, må fra nå av viktige sektorer som kraftproduksjon, transport mv betale full avgift 14,1% uansett kommunetilhørighet. 

Spørsmålet som reises blir da; vil en kommunesammenslåing i Salten føre til at de kommunene som slår seg sammen med Bodø får «Bodøavgift» på 7,9%, eller kan dette åpne muligheter for en faktisk avgiftsreduksjon i Saltenregionen? 

Begrunnelsen for at Tromsø og Bodø ble behandlet særskilt i 2007, var at veksten (spesielt befolkningsveksten) i disse to kommunene ble ansett som for sterk til at et man kunne forsvare et så sterkt regionalpolitisk virkemiddel i Tromsø og i Bodø. 

På regionalt nivå har landsdelen (Finnmark, Troms og Nordland) i perioden 2007-2013 opplevd en langt svakere befolkningsvekst enn landet for øvrig.

Landet som helhet har hatt en befolkningsvekst på ca 8%, mens landsdelen har hatt en vekst på ca 2,8%.  Nordland fylke har i perioden hatt en vekst på ca 1,8%.  Andelen av den norske befolkningen som bor i de tre nordligste fylkene, har i perioden sunket fra 9.9% til 9,4%. 

Befolkningstettheten i landsdelen var i 2011 på 4,4 innbyggere pr km².  I EU regnes områder med en befolkningstetthet på under 8 pr km² som Sparsely populated areas.  Altså er Nord-Norge sett under ett innenfor disse måltallene til EU, mens Bodø og Tromsø er «øyer» i dette bildet på grunn av befolkningsvekst.

Befolkningsveksten i Saltenregionen – som helhet – ligger klart under landsgjennomsnittet.  Det er derfor ikke holdbart å bruke befolkningsvekst som grunnlag for å forskjellsbehandle saltenkommuner fra andre Nordlandskommuner dersom kommuner i Salten velger å slå seg sammen.  

Dersom vi ser på sysselsettingsveksten, ligger Bodø noe over landsgjennomsnittet mens Salten som helhet ligger klart under.  I Bodø er det utviklingen i offentlig sektor som «drar opp» sysselsettingen.  Veksten i sysselsetting er heller ikke noe godt grunnlag foren økt avgiftssats i forhold til nabokommunene. 

Det vil i en «Saltenkommune» bli meget vanskelig å operere med ulike avgiftssatser innen en og samme kommune.   En samlet Saltenkommune vil ha en vekstrate som vil ligge under landsgjennomsnittet, og det vil derved bli vanskelig å finne et grunnlag som gjør det riktig å forskjellsbehandle en Saltenkommune fra andre kommuner i Nordland. 

Dersom en eller flere kommuner får høyere avgift som følge av en sammenslåing, vil dette i følge KMD kompenseres gjennom inndelingstilskuddet. 

En kommunesammenslåing i Saltenregionen kan slå begge veier i forhold til arbeidsgiveravgift.  Imidlertid er det sterke argumenter for at en løsning med sammenslåing gir redusert avgift i Bodø, slik at privat næringsliv i Bodø kan likebehandles med næringslivet i Nordland for øvrig.