Kommentaren: Tid for litt nordnorsk terapi..

Vi er flere som nå kunne trengt en nordnorsk familieterapeut. En vi kan gå til når det brygger opp til konflikt, eller når det stormer som verst. En som lytter og kan gi faglige råd når representanter fra de største stedene krangler høylytt, og man ser at måten det føres debatt på ikke gagner noen. Som nordlendinger kjennes avstandene større enn på lenge.

Hva det snakkes om er godt oppsummert i saken fra NRK med den bærende tittelen "Samarbeidet i Nord-Norge er dårligere enn på lenge". Nå skal det sies at det har vært usedvanlig store saker på menyen det siste året som kanskje er en del av forklaringen på hvorfor vi nå trenger litt terapi.

Region- og kommunereform krydret med omregulering av forsvar og nå...

De tre bokstavene som en gang betydde "Pekutan Koronar Intervensjon" som for innbyggeren i gata er mer synonymt med ’redaktører i full krangel’ enn noe som helst hjerterelatert. Det burde si noe om håndteringen. At det ikke kommer som noen som helst overraskelse kan si mer.

I debatten om en felles, Nordnorsk region var Fjellheim i Nordlys en av dem som påpekte at sammenslåingen kom til å strande dersom den ble redusert til en krangel om hvor hovedstaden skulle ligge. I saken om PCI-senter går han i den samme fella.

Fra redaktørhold har PCI-striden (som i de fleste andre diskusjoner om Nord-Norge) kommet til å dreie seg om Tromsø versus Bodø. Skjalg Fjellheim mener Bodøs medisinske miljø driver med "røverhistorier". Kreativ leder for Bodø Nu, Rune Nilsen, kaller det "Tromsø-bløffen".

Kan noen fortelle oss hvem som tjener på disse utspillene? Tilskuerne havner enten på ett av lagene (gjerne der man selv bor) eller i terapistolen, preget av oppgitthet.

Hos vår nabo i Sverige, har det versert liknende konflikter om slike sentre. Der er det nå etablert til sammen 27 sentre over hele landet. Fylkesordfører i Norrbotten, Maria Stenberg, har uttalt at tilbudet er blitt til det beste for alle parter. Sentrene deler på pasientene, og fungerer som ett fagmiljø.

Dersom dette var mulig å få til i Nord-Norge, kan man tenke seg at det ville bli lettere å rekruttere kompetent fagpersonell til et større miljø?

Man kan også tenke seg at det, i en landsdel som allerede nå har trøbbel med å nå kritisk masse, kan være lurt å styrke de kompetansesentrene man har.

Hvis vi antar at begge fagmiljøene har skolemedisinen i orden, kan det da tenkes at de begge har litt rett?

Denne debatten handler ikke bare om Bodø mot Tromsø eller Skjalg Fjellheim mot Rune Nilsen. Den påvirker også Nordlendinger som bor langt utenfor Bodø og Tromsø. Glemmer vi i denne, som så mange andre debatter, hvordan dette påvirker alle rundt?

Som Wenche Pedersen, tidligere fylkesrådmann for Finnmark, så godt sa det om Tromsø og Bodø: "Men å ha dem som storebrødre? Neida, de er så elendige på omsorg, dyp forståelse og kjærtegn. Vi er lei av kjeklinga når de konkurrer med hverandre og arrogansen når de seg på oss andre". 

Nord-Norge må være endringsdyktig - og det betyr helomvending fra dagens situasjon

Det er som sagt mye som har hopet seg opp i bunken bare de siste to årene. Ting som handler om lokalisering, endring, oppbygning eller nedrusting - alle med et felles krav om samarbeid. Men dette fenomenet vil ikke være unikt for 2016 eller 2017: Det vil komme flere store og små saker vår vei som må tas stilling til, oftere.

I en landsdel der de fem største byene har mellom 20.000 og 70.000 innbyggere kommer det til å være plenty å knive om. Det handler ikke om å ikke kommentere eller være kritisk. Det handler om å ha grunnleggende respekt, fra alle involverte.

Arne O. Holm påpekte i NRK-saken at "det er nok å se hvor kommentatorene kommer fra, så vet man hvilket standpunkt som kommer".  Tør vi foreslå et eksperiment der Nilsen og Fjellheim bytter plass for et år? Eller at byavisenes meningsbærere skriver meninger ut fra mer enn egen navle?

Vi håper også vi holder oss for gode til å fortsette hverdagsliggjøringen av ’alternative fakta’ og ’fake news’. Vi var alle vitne til den skitne og ødeleggende valgkampen som satte trenden. At man er uenige betyr ikke nødvendigvis at den andre lyver. Det er verktøy skapt for å ødelegge tillit. 

Det blir mildt sagt spennende å se hvordan de neste månedene vil utspille seg. I går ble det kunngjort at de tre nordligste fylkene skal reduseres til to, at grensene skal fastsettes senere, og at avgjørelsen skal tas regionalt.

Etter lang, lang tid på sofaen til den nordnorske familieterapeuten antar vi at hun eller han ville konkludert med at det, etterhvert som småsøsken vokser opp og blir store, er naturlig å begynne å løse konfliktene selv, uten foreldrenes hjelp. Og som enhver har forelder har opplevd, blir det best stemning i heimen hvis både lillebror og storesøster får en sjokolade hver. Som landsdel blir vi svakere der det gjelder, hos godteributikken i Oslo.