Kommentaren: Hvilken type konferansedeltaker er du?

Neste måned er det tid for High North Dialogue-konferansen i Bodø. Her er en liten guide til noen av typene du vil møte der – og på alle andre konferanser, for den del.

De av oss som jobber med nordområdene har et eget lite årshjul som vi forholder oss til. Selv aner jeg ikke at det er vinterferie før jeg møter halve byen i skiløypene, og de TV-sendte sportsbegivenhetene som folk gleder seg til gir null utslag på radaren hos meg. Men den andre helga i oktober 2017 er allerede blokkert i kalenderen: da er det tid for årets Arctic Circle Assembly i Reykjavik, en av de viktigste konferansene for folk som er opptatt av arktiske spørsmål.

For oss nordområde-nerder starter konferanseåret i januar med Arctic Frontiers i Tromsø, fulgt av Kirkeneskonferansen i februar. I slutten av mars inviterer Russland til den internasjonale samlingen «Arctic: Territory of Dialogue» i Arkhangelsk, der President Vladimir Putin og utenriksminister Børge Brende er blant de bekreftede deltakerne. I april er det tid for High North Dialogue i Bodø, konferansen som tar for seg næringsliv i nord.

Konferanser er et regelmessig innslag i arbeidshverdagen i en rekke bransjer, og mange har et elsk/hat-forhold til disse samlingene. Deltakelse kan være både tidkrevende og dyrt, og man må ofte belage seg på en programbukett der gamle floskler visner side om side med blomstrende kunnskap og ferske skudd på den politiske agendaen. Jeg gleder meg allikevel til hvert stopp i konferanseløypa. Gode program byr på faglige oppdateringer; og pausene, lunsjene, mottakelsene og ikke minst nachspielene er de beste stedene å få informasjonen som ikke finner veien til nyhetene. Dette er min hovedmotivasjon for å delta, men jeg har observert at folk har ulike tilnærminger til konferanse-gamet. Konferansen er som et lite økosystem, og underartene jeg har klart å identifisere så langt er som følger:


Den sosiale sommerfuglen

Denne konferansedeltakeren bruker tida effektivt og vet hva han vil. Han flagrer fram og tilbake mellom konferansesalen, korridorer og private møterom. Oftest observert i engasjert samtale med gamle bekjente og nye kontakter. Sladder er som livnærende nektar for denne underarten.

Habitat: Der de mest interessante folkene til enhver tid befinner seg.

Naturlige fiender: De som har ansvar for å få folk tilbake i konferansesalen etter at kaffepausen er over.


Helt om natta, helt om dagen

Dette er for meg den mest ubegripelige underarten, fordi de har en evne til å kombinere fag og fyll på en måte som synes å trosse alle fysiologien lover. De starter ofte konferansen med å komme bakfulle på dag én, fordi de fløy inn kvelden før og jammen møtte de ikke noen gamle kjenninger på hotellet. De fester hardt hver gang anledningen byr seg, men mest imponerende er deres evne til å troppe opp dagen derpå og faktisk levere i paneldebatter og diskusjoner. Stive i blikket og med et hvitknoket grep om kaffekoppen sitter de i konferansesalen med samme stoiske innbitthet som en soldat i skyttergraven. Når du møter dem på mottakelsen samme ettermiddag sitter plutselig smilet løsere igjen, og disse festløvene begynner å varme opp til neste runde.

Jeg kan aldri måle meg med disse nachspielplagerne, jeg tar heller kvelden tidlig slik at jeg kan være opplagt til lange konferansedager. Jeg må bestandig se meg slått av den eldre garde. Kanskje fordi de rett og slett er mer rutinert enn meg, eller kanskje det i større grad handler om et behov om å gripe enhver mulighet til å ta seg en fest. For småbarnsforeldre kan en travel konferanse nærmest fortone seg som en bedagelig luksusferie, og da er det carpe noctem som gjelder.

Habitat: Kveld/natt: Mottakelser, barer, hotellrom. Morgen/dag: Bakerste rad, eller så nærme kaffebordet som mulig.

Naturlige fiender: Flyturen hjem.


VIP-en

Dette er den celebre gjesten som kommer susende inn for å levere en åpningstale eller på annet vis kaste glans over arrangementet. Etter å ha levert sine talepunkter lytter de engasjert fra første rad – i hvert fall fram til første pause. Deretter geleides de raskt til nærmeste bakdør for å rekke første fly tilbake til departementet eller hovedkontoret. Noen VIP-er blir imidlertid værende for å få med seg det øvrige programmet, og tilbringer resten av konferansen omsvermet av folk som bare skal «ha to ord» med dem. Jeg vet om folk som gjør en ordentlig sport av det og som burde fått løyve for statsrådsjakt.

Habitat: Folkemengdens midtpunkt.

Naturlige fiender: Ingen.


Den flittige studenten

Den mest sjarmerende underarten er den skarpe og engasjerte studenten. Hun er ung og kunnskapstørst og kommer som et friskt pust av reflekterte spørsmål og nye perspektiver blant gråhårede makthavere og akademikere. Hun pakker blazerlommene fulle av visittkort fra potensielle arbeidsgivere mens hun nipper champagne sammen med forskeren som hun hittil bare har kjent som en av hovedkildene i masteroppgaven hun skriver. På både Arctic Frontiers og High North Dialogue finner man store bestander av denne underarten.

Habitat: Konferanselokalene, og det billigste overnattingsalternativet.

Naturlige fiender: Semesteroppgaver som må leveres uka etter konferansen.


Multitaskeren

Dette er personen som egentlig ikke har tid til å være på konferanse. Når han nå allikevel er påmeldt, er løsningen åpenbar: Her må det multitaskes. Vifta på laptopen suser, tastaturet knatrer og mobilen vibrerer på innerlomma. Multitaskeren løper ut og inn av rommet, svarer på mailer og lar seg ikke distrahere av de dyktige foredragsholderne. Når et morsomt poeng fra talerstolen får forsamlingen til å bryte ut i latter, kikker han forfjamset opp fra PC-skjermen, før han raskt dykker ned i den virtuelle arbeidshverdagen igjen. I en sal full av viktige og travle folk, er det bare denne underarten som ikke klarer å lene seg tilbake og nyte programmet. Multitaskeren ikke forveksles med underarten journalist/kommunikasjonsarbeider, som kjennetegnes ved at de i tillegg har et stort kamera rundt halsen og en deadline hengende over hodet.

Habitat: Bakerste rad eller ytterst på raden. Maks en kabellengde fra nærmeste strømuttak.

Naturlige fiender: Obligatoriske telefonmøter.


Neste stopp: Bodø

Uansett hvilken type konferansedeltaker du er, finnes det ei nisje for deg i økosystemet. Selv har jeg mest til felles med multitaskeren, i hvert fall når High North Dialogue går av stabelen her i Bodø. Det er andre gang er jeg med på å arrangere Nordområdesenteret årlige konferanse, og dette har jeg lært: En kommunikasjonsrådgiver hviler aldri. Forhåpentligvis rekker jeg å strekke litt på de sosiale sommerfuglvingene også. Vel møtt til konferanse i Bodø 5. – 6. april!