Kommentaren: Applaus for skreien

Finn en nordmann i utlandet. I nærmeste framtid er og blir det skreien.

Bli med til Paris, bli med på en årviss vandring, en reise fylt med glede, kjærlighet, kultur og historie. En reise som akkurat nå starter på fiskefeltene, med juksasnøre, line eller garn. En reise som for hovedpersonens del har pågått i tusener av år. Skreien som bygde landet, skreien som er følelser, hardt arbeid, penger, teknologi, forventning og kultur – det handler om bråttsjøer og smult hav, det er børs og katedral.

Skreien er storpolitikk, forvaltning og en betydelig del av Norges historie. Den er hverdagsliv og en global handelsvare, og så smaker den så himla godt.

Årets skreisesong har nettopp startet og da passer det godt å se tilbake på det historiske sjømatåret 2016, hvor hele 2,4 millioner tonn sjømat ble eksportert ut av landet. Dette representerer de 95 prosentene av fisken vi produserer og fanger, for vi spiser bare 5 prosent av sjømaten selv.

Laksen er største kategori, men hvitfisknæringa med sine lange tradisjoner og som historisk har bygd sjømatnasjonen, eksporterte 413.000 tonn hvitfisk for 13,8 milliarder i fjor. EU er det viktigste markedet for norsk torsk og hyse. Portugal er hovedmarkedet for klippfisk og saltfisk. Storbritannia var også i fjor et viktig marked for fryste og ferske produkter. Eksportprisen for den ferske torsken økte mindre enn prisen til fiskerne og marginene for landindustrien ble lavere.

Men løsningen er ikke lavere pris på råstoffet. Snarere tvert mot, derfor får den ferske skreien rollen som hvitfiskens premiumprodukt i stadig flere markeder. Og det er den det skal handle om i dag.

I et matelskende land som Frankrike hvor de bruker tid på å spise, på å nyte, hvor mat er sosialt og handler om mer enn å stoppe sulten, går det fantastiske linjer fra skreien de importerer til deres egen produksjon av ost, grønnsaker og vin.

Sesongprodukter de venter på. Sesongmat som er avhengig av vær og vind, og av menneskers respekt og behandling for å ivareta kvaliteten.

Frankrike er Norges nest største eksportmarked og et viktig konsummarked for norsk sjømat. Her spiser hver innbygger 34 kilo sjømat i året, og laks er franskmenns favorittfisk. Det franske markedet importerer også fersk torsk, selv om eksporten er redusert noe de siste årene.

Skreien er for stadig flere europeere det årlige naturfenomenet og sesongproduktet, som handler om den muskuløse førsteelskeren som legger ut på sin lange kjærlighetsvandring , og som har fått sitt eget kvalitetsmerke, en standard som garanterer for kvalitet fra båt til tallerken.

NS 9406:16 Skrei. Det er standarden og tallene som innebærer at alle fra fisker, fiskebruk til eksportører legger ned ekstra arbeide i å ta vare på kvaliteten. Og visste du at om lag èn av 10 skreier kan smykke seg med skreimerket? Undersøkelser Sjømatrådet har gjort i Frankrike viser at 21 prosent av landets nesten 70 millioner innbyggere nå vet hva skrei er.

Norske flagg vaiet i Paris i forrige uke for håndballguttene våre som på fantastisk vis spilte seg til sølv i håndball-VM. Samtidig ankommer norske flagg restauranter og butikker i millionbyen, flagg som skal brukes til å hylle enda flere av våre helter. De som kommer når det passer seg, som kommer når været tillater fiskerne å starte opp.

Ventetiden har startet og det er adventsstemning i restauranten Uma, to steinkast unna Louvre midt i hjertet av hovedstaden. Et 30-talls journalister fra fransk matpresse er med og kick-starter årets skreisesong. Her tryller kokken Lucas Felzini og hans dyktige stab fram de mest fantastiske retter med velklingende navn som "Jus de ceviche et Skrei brulè" og "Skrei marinè au mis bouillon de bæuf mature et yuzo confit". Lange fine navn, ja, og like lange, fortreffelige smaker med grønnsaker, frukt, bær og urter i kombinasjon med vår norske skrei.

Å få oppleve min forutinntatthet om franskmenns matarroganse i møte med den urnorske delikatessen og hverdagsfisken, påkaller stolthet. Det blir applaus etter måltidet, og min franske borddame for anledningen sier at slikt er sjelden kost. Tankene går til onkel Jørgen som har drevet fiske fra Magerøya hele sitt liv, ham og alle andre onkler, tanter, fedre, mødre og besteforeldre som i generasjoner har fanget og håndtert fisken, bygd sine liv og vært limet for utvikling og bosetting langs en langstrakt kyst – de som utgjør førstelinja på veien mot Uma denne ganske alminnelige mandagen.

Lykke til med årets skreifiske. Dere har ufattelig mange venner i der ute som venter i spenning, som heier på dere og som nå vet hvordan kvalitetsskreien ser ut og smaker. Vit at europeerne elsker fisken vår, vit at kvalitet lønner seg!