Kommentar: Velkommen til Nord-Norge, Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug reiste til Sverige for å "lære" integreringspolitikk. Hadde hun i stedet tatt turen til Nord-Norge ville lærdommen vært en helt annen.

I likhet med president Donald Trump har Sylvi Listhaug valgt seg en bydel i Stockholm som illustrasjon på sin egen skremselspropaganda. Fra torget i Rinkeby maler hun skrekkvisjoner av hvordan Norge vil se ut dersom hun taper valget.


Det meste ville stoppet

At svenskene ikke kjenner seg igjen i det bildet hun tegner, er underordnet effekten hun ønsker å oppnå. Med omtrentlige fakta fra en svensk bydel konstrueres et mulig norsk framtidssamfunn, skapt i Listhaugs eget hode.

Det hadde blitt annerledes, og gjenkjennelig for langt flere, dersom hun i stedet hadde lagt turen til Nord-Norge. Her ville hun ha funnet et arbeidsliv som knapt nok hadde fungert uten innvandring.

Fiskeindustrien er bare en av mange næringer som er helt avhengig av internasjonal arbeidskraft for å få hjulene til å gå rundt. Slik har det vært i årtier, og slik vil det være i all framtid. Ganske særlig dersom hennes egen regjering skal lykkes i sin visjon om å løfte lønnsomheten og utvikle et næringsliv som baserer seg på ressursene i havet.

Køene utenfor våre alders- og pleiehjem hadde for alt jeg vet strukket seg helt ned til regjeringskvartalet, hadde det ikke vært for innvandret arbeidskraft.
Det samme hadde situasjonen vært på våre sykehus. Du skal ikke sitte lenge på venterommet i et nordnorsk sykehus før du oppdager at vi ikke er nordlendinger nok til å fylle alle funksjonene i det kompliserte maskineriet et helsevesen er.

Bygge- anleggsbransjen er ikke noe unntak. Snarere tvert imot.


Møtes av varme hender

Slik kunne lista forlenges. Den kunne forlenges så til de grader at vi hadde stått igjen med et Nord-Norge hvor folketallet i stedet for å vokse sakte, ville stupt ned i avgrunnen.

For sannheten er at folketallet i nord, den landsdelen som Sylvi Listhaugs kolleger mener skal stå for brorparten av den nasjonale veksten i framtida, vokser på grunn av innvandring.

Det er denne innvandringen som sikrer at landsdelens stadig eldre befolkning blir møtt av varme hender når de ikke lenger klarer seg selv. 
Det er denne innvandringen som sikrer levedyktige lokalsamfunn langs kysten.
Det er denne innvandringen som holder liv i skoler og barnehager som ellers ville vært lagt ned.
Det er denne innvandringen som gjør at stadig flere turister får en plass å spise og bo når de veksler sine Euro inn i norske kroner.

Alt dette vet selvfølgelig Sylvi Listhaug. Det passer bare ikke inn i hennes historiefortelling.

Det hun kanskje ikke vet, er at også de fleste av hennes nordnorske velgere, erkjenner denne situasjonen. Jeg møter politikere og velgere fra Fremskrittspartiet så å si hver eneste dag, men jeg møter nesten aldri noen som deler Listhaugs elendighetsbeskrivelse.


Ville blitt skremt

Til det er integreringen i Nord-Norge for velfungerende.

Selv da det ble malt skremmebilder av en flyktningestrøm fra Russland til Finnmark, strandet et hvert politisk forsøk på å mane fram "svenske tilstander" i nord.

Og for ordens skyld, til de som mener jeg tegner et for rosenrødt bilde av Nord-Norge og integrering: Selvfølgelig oppstår det problemer også her når millioner av mennesker jages på flukt. Slik det også er problematisk at folketallet synker, at det blir stadig færre arbeidsføre som skal sikre et godt liv for de som ikke er i arbeid.

Vi mangler ikke utfordringer, men den største utfordringen akkurat nå er en integreringsminister som vender ryggen til det som fungerer, og heller skremmer med det som ikke måtte fungere.

Sylvi Listhaug er hele Norges innvandrings- og integreringsminister, men har knapt nok vært i Nord-Norge.
Det skjønner jeg godt.
Statsråden ville blitt skremt av hvor godt integreringen fungerer.
Derfor er det mer bekvemt å skremme oss andre.

Men velkommen skal du være, Sylvi Listhaug. Vi har plass til flere.