Kommentar: Et Svalbardbudsjett bare for partimedlemmer?

Svalbard har sitt eget kapittel i hvert eneste statsbudsjett. Så også i år. Problemet er bare at Svalbardbudsjettet ikke svarer på de utfordringene norsk geopolitikk står overfor i nord. Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg (FrP) kan, om enn ufrivillig, ha gitt oss en slags forklaring.

Det dramatiske bakteppet kjenner alle som følger med på det som skjer i nord. Hjørnesteinsbedriften Store Norske vil ved utgangen av året ha lagt ned 300 arbeidsplasser. Gruvedriften i Svea legges i dvale, og flyttestrømmen fra Longyearbyen til fastlandet er i full gang.

Årsaken til den økonomiske krisa i Store Norske er sammensatt. Lave, og stadig fallende kullpriser, har i siste omgang vært utslagsgivende. En mer komplett forklaring ligger utenfor denne kommentarens hovedpoeng. Selskapet er uansett i krise, og veien mot et fortsatt robust samfunn på 78 grader nord er krevende.

Det er ikke bare Store Norske som legger ned arbeidsplasser. Også andre entrepenører trapper ned eller vurderer å trappe ned sin virksomhet.


Vil beholde kompetansen

Underveis i den krevende prosessen har et overordnet mål for Lokalstyret i Longyearbyen vært å forhindre at byen tappes for det som kalles arktisk kompetanse. Det stod øverst på lista til lokalstyreleder Christin Kristoffersen, som snart trekker seg tilbake, og det vil stå øverst på lista til det nyvalgte lokalstyret som snart overtar.

Norsk geopolitikk og norsk sikkerhetspolitikk er avhengig av en robust befolkning på Svalbard. Eller som generalløytnant Morten Haga Lunde sa det for kort tid siden: I et sikkerhetspolitisk perspektiv kan ikke en solid industribedrift på Svalbard erstattes av roboter.

Regjeringens svar på disse utfordringene var å varsle at den ville komme med ei ny stortingsmelding om Svalbard. Det var på høy tid. Akkurat nå ser det ut som deler av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk var basert på at kullprisene i overskuelig framtid skulle være høye nok til å sikre overskudd i Store Norske.

Men ei stortingsmelding er ikke skrevet på ei uke. Sannsynligvis kommer den ikke før et godt stykke ut i 2016.


Gir ikke svar

Derfor var det visse forventinger om at årets statsbudsjett, gjennom det særegne Svalbardbudsjettet, skulle vise vei og avbøte situasjonen fram til ei Svalbardmelding gjorde det mulig å ta større grep. Ikke minst var det forventninger om midler til å starte en nødvendig omstilling.

Men statsbudsjettet svarer ikke på dette.

Budsjettet økes ved å utvide seilingssesongen for Sysselmannens tjenestefartøy, ved å bevilge 15 millioner kroner til prosjektering av nye havn, og til nødvendig rehabilitering av energiverket.

Ingen av bevilgningene er et svar på den krisa Longyearbyen nå står i. Svalbardmeldinga kan ha blitt ei sovepute i stedet for et virkemiddel for å beholde den særegne arktiske kompetansen på øya.

Og her er det stortingsrepresentant Øyvind Korsbergs geopolitiske forståelse blir mer avslørende enn godt er.


Skuffet Kristoffersen

I et innlegg på Facebook uttrykker ordfører Christin Kristoffersen sin skuffelse over statsbudsjettet. Kristoffersen er AP-politiker. I tillegg til det er hun en ordfører som har stått på dag og natt for Longyearbyen. Politisk kan man sikkert være uenig med henne, skjønt, enigheten i Longyearbyen er større enn forskjellene.

Øyvind Korsberg er stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet. På Stortinget er han nestleder i Næringskomiteen, komiteen som framfor noen har ansvar for den næringspolitiske utviklingen på Svalbard.

På Facebook besvarer han Kristoffersens kritikk med å vise til at Stortinget har bevilget 500 millioner kroner til Store Norske før ferien, og legger til:
- Det kommer tiltak rettet mot og for Svalbard i samarbeid med en konstruktiv politisk ledelse på øya.

Kristoffersen minner Korsberg på at bevilgningen var et lån. Og at behovet nå dreier seg om bevilgninger som gjør det mulig å være proaktiv mens det ennå er tid.

Hun kunne lagt til at det var et lån for å unngå at statens eget selskap på Svalbard ble slått konkurs.

I sitt tilsvar lar Øyvind Korsberg denne ballen klokelig ligge. I stedet utdyper han formuleringa som «handler om en konstruktiv politisk ledelse». Korsberg har fått med seg at valgresultatet i Longyearbyen svekket Arbeiderpartiet betydelig, samtidig som det åpner for et flertall bestående av Høyre og Venstre, som begge gjorde et godt valg.

- Håper den nye politiske ledelsen er konstruktiv og jobber opp mot regjeringen og støttepartiene som har flertall på stortinget.


Oppsiktsvekkende

Uttalelsen er i all sin sikkerhetspolitiske naivitet oppsiktsvekkende.

Øyvind Korsberg gjør norsk geopolitikk, norsk sikkerhetspolitikk og norsk Svalbardpolitikk til et spørsmål om hvem som får politisk flertall ved det lokale valget.

Jeg er ikke i tvil om at Lokalstyret i Longyearbyen, også det nye, vil få en krevende oppgave når framtida skal skapes. Framfor noen kjenner de hvilke næringspolitiske muligheter som finnes. Det er derfor de har bedt om midler til omstilling.

Men de overordnede og strategiske grepene tas ikke lokalt, og bør framfor alt ikke være avhengig av om det er regjeringspartiene eller opposisjonen som har flertall i Longyearbyen Lokalstyre.

I politikkens verden er det en fordel å snakke samme språk.

Men norsk Svalbardpolitikk er for viktig til å reduseres til et rent partipolitisk spill.

Dessuten ville Fremskrittspartiet, som ikke klarte å stille liste under valget i Longyearbyen, stå på sidelinja når nordområdepolitikken skapes. Og det ønsker de vel ikke.