Kommentar: ”Dette er ikke noe jeg må”
Bilde fra Fleinvær mot Feøya, der Gigante planlegger sitt oppdrettsanlegg. (Foto og montasje: Martin Losvik).
"En performance av og med Baron Bolga aka Kjell Lorentsen. KARAKTER: 5 AV 5 OPPDRETTSLAKS. Spillested: ungdomshuset på Sørvær i Fleinvær". Håvard Lund "anmelder" i kommentaren om oppdrettsplanene på Fleinvær.
En performance kjennetegnes av spontanitet i mer eller mindre regissert form. Den påberoper seg å være en engangsforeteelse, en happening, og gjennomføres ofte med sterke og uventede politiske grep for å bevege publikum.
En performance av og med Baron Bolga aka Kjell Lorentsen
KARAKTER: 5 AV 5 OPPDRETTSLAKS
Spillested: ungdomshuset på Sørvær i Fleinvær 8.11
Baron Bolga søker om å sprenge ned et 240 x 80 m stort basseng på en av øyene i Fleinvær vest for Bodø, men blir før oppstart dirigert inn en konsekvensutredning av Gildeskål kommune. Performancen ”Dette er ikke noe jeg må” ble avholdt sist uke som et av leddene i utredningen, som skal lede frem til en innovasjons-søknad om landbasert oppdrett av laks. Eller ikke. Laksebaronen må nemlig bestemme seg først.
Performancen ble spennende nok lagt opp som et interaktivt folkemøte på det lokale ungdomshuset på øya Sørvær, rett ved Feøya, der bassenget ”ikke nødvendigvis må bli bygget”. Det kom ca 25 personer, et formidabelt oppmøte værrets registrerte befolkning på ni tatt i betraktning.
Det mest spennende med den totimers lange seansen var fremføringen av tittelen. Det vantro gispet i salen var til å føle på da han nettopp proklamerte : ”dette er ikke noe jeg må”. Verken med- eller motstandere trodde sine ører. Hvor skulle valsen danses fra dette? Baron Bolga festet sitt grep om hele forsamlingen. Motstandere ble lettet, medstandere ble forvirret. Baronen tok fokus.
Å anmelde en performance er vanskelig. Publikums spørsmål og påstander må tas inn i kunst- vurderingen, samt hvor juicy disse blir fremstilt, fra hvilke vinkler og ikke minst hvordan de blir mottatt. I salen satt mennesker med innsikt, som både var for og mot etableringen av det landbaserte anlegget. Og de deltok. Juicy.
Lorentsen har gjennomført liknende seanser tidligere. Fortellingene går langs hele den nordnorske kysten om en performance-artist som ikke vil ha noe særlig publikum, og som derfor annonserer sine opptredener rett før show time. Han er en pop-up eller øyeblikks-kunstner på sitt ypperste.
Mot slutten av performancen meldte baronen hersketeknisk enkelt, men samlende: ”dette møtet minner meg om et møte på Bolga for 26 år siden der alle var imot. I dag tar de samme meg i handa og takker”. Sett og satt i sammenheng med stykkets tittel er dette en forvirrende uttalelse, nært et meta-statement: ”dette møtet minner meg om et møte på Bolga for 26 år siden der alle var imot. I dag tar de samme meg i handa og takker. Men husk nå, Fleinvær, dette er ikke noe jeg må”.
Nå fikk vel folket på Bolga aldri anledningen til å takke for alternativets fortreffelighet, for det ble aldri gjennomført. Det ble nemlig aldri IKKE bygget på Bolga. Det er denne type spenninger som gjør at denne anmelder tar frem hele fem av fem oppdrettslaks for showet, selv om temaet ligger nært en begredelig ener i karakter.
En brilliant kollegas livstese må nevnes og omskrives: ”jeg er ikke et må-dyr, jeg er ikke et skal-dyr, jeg er et vil-dyr”. Smak på den.
”Dette er ikke noe jeg må” ble en ypperlig performance. Så gjenstår det å se hvor kort tid det går før det er avdekket at dette er noe han faktisk SKAL, fra performance til installasjon, fra babl til gigantisk basseng sprengt ned i en holme for oppdrett av 10 000 tonn laks pr år. En installasjon som står til evig tid uansett business-resultat.