Kommentar: De gamle menns – litt triste - agenda

Det var alt overveiende godt voksne menn i salen, men også en del godt voksne kvinner, noen få yngre menn og enda færre unge kvinner. Det var Agenda Nord-Norge 2017.

Vi benket oss for å ta imot vyene om fremtidens Nord-Norge, våre åpne sinn var rettet fremover, mot det nye, mot Globalisering, mot Urbanisering, mot Digitalisering – mot G. U. D.

Gad vite om det var flere enn undertegnede, en av de godt voksne menn, som reagerte med hoderystende undring allerede under anslaget, under påvirkning av flimrende bilder fra for-, nå- og fremtid, under dundrende musikk, over at det flimret en puppedame forbi.

Jeg tenkte at jeg kanskje må ha sett feil, at det var min gamle herrehjerne som hadde spilt meg et puss.

Tvilen snek seg imidlertid inn igjen da vi ble presentert den festlige gjennomgangsverten "Google-Frank" via lerretet. Prototypen på den "artige norlænningen", han som må banne hver gang han åpner kjeften, som er storøyd forundret over verden omkring seg, og som sier "dæven" og "steike ta".

Sikker ble jeg først da denne figuren – på en kjempemorsom måte selvsagt – snikkikket i herremagasinet (ja, de kaller det det) Vi Menn, og klarte å pese frem et: "Dæven – hu va fin".

Det var pinlig.

Det var så gammelmannspinlig at jeg måtte se meg rundt, og jeg måtte spørre meg for. Var det flere som lurte på hvilket årstall de hadde landet i? Me too..

Og jo; om man skulle lure: Det var flere som hadde reagert, som hadde tvilt på egne øyne. Som også hadde konstatert at tristessen ikke har forlatt de gamle menns konferanser – at barpuppdamer fremdeles er en del av underholdningen.

Heller ikke å undres over at reaksjonen var sterkest blant de yngre kvinnene.

Stempelet fra de hel- og halvgamle menn svevde over konferansen fra begynnelse til slutt. Det krydde av sorten som kunne fortelle om egne, fortidige, bragder.

Slik sett var konferansens agenda tilbakeskuende og bakstreversk så det holdt. Men det holdt ikke helt før man, mot slutten, strøk en svært offensiv og ivrig ung gründer fra programmet – for å få plass til to voksne menn i sykkeldrakt som kunne berette om egne bragder.

Slik ble det flotte sykkelrittet Arctic Race of Norway kronen på et gammelmannsverk som rittet slett ikke har fortjent. Men det har ikke de unge menn og kvinner i landsdelen heller.

Konsernsjef i Sparebank1 Nord-Norge, konferansens egentlige eier, økonomi-meteorolog Jan-Frode Janson fastslo under konferansens nest siste post;

Ungdommen vet ikke at det går godt i Nord-Norge– vi når ikke frem med budskapet.

Og hvis ungdommen kikker oss i kortene, og ser at vi pynter årets viktigste konferanse med puppedamer, festlig bannskap og med eldre menns selvskryt– da skal vi kanskje ikke undres over det.

Hvorfor skulle de gidde å lytte?